Sosialdemokratisk liberalitet
I realiteten fremstår disse politikerne med en misjoneringsiver som de ville sett svært negativt på om den kom fra religiøse miljøer.
I gårsdagens avis kunne vi lese om representanter både fra svenskeSocialdemokraterna ogLiberalerna som ønsket å stramme inn mulighetene til å etablere friskoler på religiøst grunnlag.
Deler av argumentasjonen er av en slik art man nesten ikke tror det man leser. Det er for eksempel på grensen til tragikomisk når liberale politikere mener den eneste muligheten er å forby slike skoler. Hva skjedde med liberaliteten?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I et utspill fra 13 representanter for Socialdemokraterna er kravet til friskolene tydelig: Hele skoledagen skal være fri for religiøse innslag. Igjen kan man lure på hva slags tankegods som her kommer til syne.
Det er både trist og underlig å se hvordan en del politikere så åpenbart mangler syn for at det å legge en sekulær virkelighetsforståelse til grunn, også innebærer å ta et standpunkt. En rådende trend i tiden synes å være tanken om at bare sekularisme er forenlig med nøytralitet.
Enda mer ubehagelig blir det når disse politikerne etablerer et motsetningsforhold mellom å gi barn en kristen oppdragelse, også i skolen, og å gi dem anledning til å forme sin egen oppfatning også i livssynsspørsmål.
Som om det å lære barna at det ikke finnes noen gud er et mer nøytralt standpunkt enn å lære dem at Gud finnes. Man kan bruke mange slags uttrykk for å beskrive slike standpunkter. Spesielt liberale er det i hvert fall ikke.
I realiteten fremstår disse politikerne med en misjoneringsiver som de ville sett svært negativt på om den kom fra religiøse miljøer. For her gjelder det å tvinge gjennom sitt eget syn, og man viker ikke unna for å bruke statens maktmidler.
Det var bare disse menneskerettighetene. «Jeg mener vi ikke kan overse Europakonvensjonen og forby religiøse friskoler», sier sosialdemokraten Thomas Strand til Världen idag. Det skulle virkelig ikke være nødvendig å klargjøre at man ikke uten videre kan overse Europakonvensjonen.
I realiteten virker de nevnte politikerne så ivrige etter å få gjennomslag for sitt syn at de menneskerettighetene nærmest fremstår som et hinder på veien. Det burde få noen varsellamper til å blinke.
Her hjemme skalArbeiderpartiet samles til landsmøte like over påske. Også der er retten til å opprette friskoler et tema. Både den forrige og den nåværende regjeringen har prøvd å etablere langsiktige og forutsigbare rammer for disse skolene. Det viser seg stadig å være vanskelig. For det finnes sterke krefter som ikke liker dette skoleslaget. De vil heller at staten skal bestemme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Åpenheten for andre standpunkter enn ens egne er en avgjørende test på både demokrati og liberalitet. Fremdeles velger de aller fleste foreldre her i landet å sende barna sine på offentlige skoler.
Spørsmålet er om myndighetene likevel vil legge til rette for at de foreldre som ønsker et annet tilbud kan få en reell anledning til det. Illusjonen om at religion kan stenges ute fra den offentlige samtalen burde ha vært begravd for lengst.
Når vi ser hvordan svenske politikere, også sosialdemokrater, snakker ned religiøst funderte standpunkter, er det ikke vanskelig å forstå at flere vil vurdere kristne friskoler. Arbeiderpartiets landsmøte har nå anledning til å demonstrere sin egen liberalitet.
