Illustrasjonsfoto: fotolia.com

Skjermen eller livet

onsdag 9. mai 2018

Lederartikkel

Hvordan vi forholder oss til den nye teknologien er en omfattende problemstilling, og den berører stadig flere området av livet.

Vi vet at vi alle er barn av vår egen tid. Men vi vet ikke nøyaktig hvordan det kommer til uttrykk. Derfor er det nyttig å identifisere konkrete vurderinger eller holdninger hvor samtiden blender oss slik at vi inntar andre standpunkter enn verdigrunnlaget vårt tilsier, eller andre standpunkter enn vi burde innta ut fra god etikk og moral.

En av de viktigste lærdommene vi kan hente fra historien er at ulykkelige situasjoner ofte ikke er resultat av bevisste og tilsiktede valg, men snarere av en mengde mer eller mindre ubevisste valg som i sin tid fikk konsekvenser få hadde forutsett.

Samfunnet er ikke bare et resultat av de aktive valgene vi gjør, men også av det vi gir rom for, og de tilsiktede og utilsiktede konsekvensene av valgene våre.

I gårsdagens avis kunne vi lese om Andy Crouch som har skrevet boken «The Tech-Wise Family». Der drøfter han digitale medievaner og familieliv. Den digitale endringen har gått svært fort, og har allerede forandret våre vestlige samfunn ganske dramatisk.

Mange hevder at de endringene som står foran oss kan være enda større enn dem som ligger bak. Dét burde mane til sindighet og nøktern gjennomtenkning av hvordan vi vil bruke teknologien som en tjener fremfor å la den bli vår herre. Det er ikke minst her erkjennelsen av at vi kan ha blindsoner i møte med vår egen tid blir aktuell.

Hvordan vi forholder oss til den nye teknologien er en omfattende problemstilling, og den berører stadig flere området av livet. Crouch konsentrerer seg om et mer spesifikt område, men et område som angår mer eller mindre alle.

En ting er fremveksten av smarttelefoner de siste drøye ti årene. Like viktig er andre typer skjermer. Hvilken plass gir vi dem, og i hvilken grad tar vi bevisste valg når det gjelder bruken av dem?

Det er ikke spesielt vanskelig å se for seg at vi om ikke så lenge kan stå overfor enda mer betydelige avhengighetsproblemer med større sosiale konsekvenser enn vi allerede har sett. Ungdommer som lever store deler av livene sine ved en skjerm risikerer underskudd på sosial trening og mestring, og kan bli dårligere rustet til møtet med omgivelsene.

Derfor er det interessant å gå konkret til verks, slik Crouch tar til orde for. Er det gitt at de viktigste oppholdsrommene i husene våre må være tilpasset plasseringen av tv-skjermen, for eksempel?

Hvis vi avviser slike spørsmål som moralistiske eller gammeldagse risikerer vi selv å bli ofre for en utvikling som vi egentlig ikke kjenner rekkevidden av.

Vi får ikke våre barns barndom tilbake. Vi får heller ikke våre egne liv tilbake. Derfor gjelder det å være føre var og tenke gjennom hvordan vi bruker tiden vår, fremfor blindt å la oss rive med av rådende trender og alt vi «må» ha med oss.

Vi gjør alle klokt i å tenke over bønnen fra Salme 90: «Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!» Gårsdagen kommer aldri tilbake. Men vi er ikke uten innflytelse over dagen i dag.