LEDER: «Per Sandbergs ord og handlinger rammer Frp-velgerne på noen av de stedene der det gjør mest vondt. Det utfordrer direkte det som har vært partiets selvforståelse på kjerneområder som kampen mot ekstrem islamisme og asylpolitikken», skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk på lederplass. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Sandberg rammer Frp-velgerne der det gjør mest vondt

fredag 3. august 2018

Lederartikkel

Frp-nestlederen utfordrer det som har vært partiets selvforståelse på kjerneområder som kampen mot ekstrem islamisme og asylpolitikk.

Uke 31 har vært en marerittuke for fiskeriminister Per Sandberg. Etter at han landet på Gardermoen mandag etter avsluttet opphold i hans selvutnevnte «ferieparadis» Iran, har ting utviklet seg fra vondt til verre. Det som virket som en alvorlig, men håndterbar krise ved ukens begynnelse, fremstår ved inngangen til helgen som en politisk storm med potensial til å ødelegge Sandbergs politiske karriere.

Frp-toppene Mazyar Keshvari og Christian Tybring-Gjedde går begge langt i å antyde at Sandbergs tid på toppen i partiet nå bør være over. Like påfallende er tausheten fra de partifellene som vanligvis pleier å rykke klart og høylydt ut til støtte for sine statsråder.

Den sedvanlige oppskriften med motangrep, offerrolle og pressekritikk har heller ikke fungert. Sandbergs smått krakilske selvforsvar på Dagsnytt 18 og Dagsrevyen og snakket om at han var rammet at konspirasjons- og korrupsjonsteorier, har snarere forstørret vanskelighetene.

Denne gangen står Per Sandberg overfor et stort, grunnleggende og helt nytt problem. For i motsetning til andre politiske kriser for partiet må han denne gangen forholde seg til at Frps velgere ikke liker det han har gjort.

Slik har det ikke vært før. Det går en rød tråd gjennom tidligere tiders Frp-rabalder, fra Øystein Hedstrøms deltagelse på et innvandringsfiendtlig arrangement på Godlia kino i 1995 til Sylvi Listhaugs Facebook-post om Aps støtte til terroristers rettigheter i vår.

Sakene har skapt stor oppstandelse i mediene og sterk fordømmelse blant politiske motstandere. Men hos Frps kjernevelgere har reaksjon vært en annen. De har i grunnen likt det som har skjedd ganske godt. Oppslutningen har økt, og partiledelsen har kunnet bygge videre på forestillingen om at alle er ute etter Frp.

Denne saken er grunnleggende annerledes. Per Sandbergs ord og handlinger rammer Frp-velgerne på noen av de stedene der det gjør mest vondt. Det utfordrer direkte det som har vært partiets selvforståelse på kjerneområder som kampen mot ekstrem islamisme og asylpolitikken.

Først islamkritikken: Sandbergs lidenskap for Iran er mer enn en ferieforelskelse. Faktisk har ingen norsk politiker engasjert seg mer for Iran de siste årene enn Per Sandberg. Flørtingen med den islamistiske, ayatollastyrte staten fremstår som ganske uforståelig for Frp-grunnfjellet. De er mer vant til fordømmelse og skjellsord mot islamister enn den typen rosende omtale som nå har kommet fra Sandberg.

Når nestlederen deres nå sier at Iran «er et av de mest misforståtte landene i verden», så vekker heller ikke det særlig entusiasme. Den jevne Frp-velger vil sikkert tenke at de har forstått mer enn nok av et land som mistenkes for å ville utvikle atomvåpen, truer med å utslette staten Israel, styrer etter muslimske sharia-lover, undertrykker kvinner og minoriteter og henretter homofile i heisekraner.

Så asylpolitikken: Per Sandberg reiser til Iran sammen med en tidligere asylsøker som for bare ti år siden flyktet fra det samme landet fordi hun fryktet for sin egen sikkerhet. Det har vært et hovedkrav fra Frp at utnyttelsen av det norske asylsystemet må ta slutt. Særlig har partiet reagert mot at personer som har fått beskyttelse i Norge, reiser tilbake på ferie til de landene de har fått beskyttelse mot.

Per Sandbergs kjæreste Bahareh Letnes gjorde akkurat det i sommer og altså med Frps nestleder og statsråd som reisefølge. Så sent som i valgkampen i fjor anbefalte daværende Frp-justisminister Sylvi Listhaug at lærere burde angi asylfamilier som tok barna sine med på ferie til landet de flyktet fra.

Det er også mer enn merkelig at de to har kunnet reise fritt rundt i Iran som ugift kjærestepar, en praksis som ellers er forbudt og straffbart der nede. Det virker nesten som de iranske myndighetene, som i motsetning til Sandbergs eget departement visste at den at den norske ministeren var i landet, gjorde et bevisst unntak for ham og kjæresten. Det som har kommet frem om det forholdet Bahareh Letnes har til den iranske ambassaden i Oslo, er heller ikke akkurat beroligende, for å si det forsiktig.

Sandbergs skjødesløse omgang med egen og den norske regjeringens sikkerhet oppfattes nok heller ikke som særlig positivt for lov og orden-partiet Frp. Fiskeriministeren brøt regjeringens regler både ved å ikke melde fra om den forestående reisen til Iran og ved å ta med seg sin ordinære mobiltelefon dit. Det siste er det mest alvorlige.

For departementet hans har bekreftet at regjeringens saksbehandlingssystem var installert på den telefonen. Tidligere etterretningssjef Kjell Granhagen, som i kraft av sin lange erfaring med spionasje og trusselhåndtering bør vite hva han snakker om, mener at Sandbergs mobil garantert er hacket av iranske myndigheter. Grandhagen tror at ayatollaregimets etterretning nå sitter på sensitiv informasjon på grunn av Per Sandbergs kjærlighetsferie til Iran.

Hvis det skulle vise seg å stemme, er Sandbergs statsrådspost forbi det stadiet der den fortsatt kan berges.