Søndagsskolen som temperaturmåler

I en tid hvor kristne menigheter generelt sett taper oppslutning må det være ekstra viktig å styrke kontakten med småbarnsfamiliene.

Lørdag kunne vi lese i Dagen at bare drøyt halvparten av Den norske kirkes menigheter i hovedstaden hadde søndagsskoletilbud på fastelavnssøndag. Oppslutningen om søndagsskolen er en viktig indikator på utviklingen i kirken for øvrig.

– Man kan ikke se søndagsskolen helt isolert. Tendensen er at det er en forskyvning av aktivitet til uken forøvrig, sier... Posted byDagen on Sunday, February 18, 2018

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Søndagsskolen Norge tilbyr ferdige opplegg, men mange av menighetene mangler frivillige til å lede arbeidet. Til dels prøver man å kompensere ved å arrangere regelmessige familiegudstjenester. Dette kan likevel ikke erstatte søndagsskolen, verken for barna eller for foreldrene deres.

De senere årene har det blitt mer vanlig med tilbud for barn på andre dager enn søndag. Trosopplæringsreformen har bidratt til å gjøre dette mulig. Og hovedsaken er at barna får bli kjent med Jesus, ikke hvilken dag det skjer på. Derfor skal vi ikke overdramatisere utfordringene knyttet til manglende tilbud til barn på søndager.

Og vi har her i avisen mange ganger kunnet fortelle om hvordan trosopplæringsmidler, men enda viktigere: engasjerte frivillige medarbeidere, bidrar til imponerende tilbud til barn mange steder. Det gir grunn til glede og takknemlighet.

Samtidig kan det neppe være tvil om at manglende søndagsskoletilbud vil gjøre terskelen til gudstjenestene høyere for småbarnsfamilier. Dermed står menighetene i fare for å miste mye av kontakten med både barna og deres foreldre.

Det sier seg selv at dette ikke er noe man kan ta lett på. I en tid hvor kristne menigheter generelt sett taper oppslutning må det være ekstra viktig å styrke kontakten med småbarnsfamiliene. Mister man disse, vil utfordringene på sikt etter alt å dømme bli enda større.

Søndagsskolen Norge har til sammen rundt 1200 registrerte søndagsskoler. Blant disse finnes flere nabolagssøndagsskoler...Posted byDagen on Saturday, February 17, 2018

Derfor må det være maktpåliggende å satse systematisk på å utvikle søndagsskoletilbud i flere lokalmenigheter. Mye kan løses gjennom frivillige medarbeidere. Det har vi sett rundt i Norge i over hundre år.

Men det er grunn til å vurdere hvorvidt man også trenger å målrette flere stabsressurser til å få fart i rekrutteringen av nye ledere. I alle tilfeller vil det være uheldig hvis denne utviklingen får fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I et mer sekularisert samfunn vil det antakelig bli mindre vanlig at barn kommer til søndagsskolen uten foreldre, slik det gjerne kunne være før. Desto viktigere skulle det være å arbeide bevisst med å hjelpe barna inn i det kristne fellesskapet, sammen med foreldrene.

Den norske kirke står i en særstilling på mange måter her i landet. Ikke minst når det gjelder ressurstilgang. Når det gjelder søndagsskolearbeid kan det likevel hende at folkekirken har noe å lære av Pinsebevegelsen.

Så sent som i 2012 var status at fire av ti av landets drøyt 330 pinsemenigheter hadde tilbud til barn og unge. Dette har ført til et målrettet arbeid som nå ser ut til å gi resultater. I forkant av årets Led-konferanse kunne Pinsebevegelsen fortelle om en positiv utvikling.

Utfordringene finnes fortsatt, men nå har omkring seks av ti menigheter barne- og ungdomsarbeid. Det er en betydelig endring på relativt kort tid.

Vi gjør klokt i å opptre varsomt når det gjelder å tolke tallene, og det finnes neppe noen enkel vei til suksess. Men med tro til Gud og systematisk arbeid er positiv endring fortsatt mulig.