TRUSSEL: Den største trusselen mot Rødts oppslutning er at velgerne faktisk leser partiprogrammet, skriver redaktør Vebjørn Selbekk. Her partileder Bjørnar Moxnes på Stortingets talerstol.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Rødt roter i historiens skraphaug

tirsdag 3. juli 2018

Lederartikkel

Er det noe Norge og verden ikke trenger, så er det marxisme.

Et av de mest oppsiktsvekkende utviklingstrekkene på meningsmålingene dette første halvåret, har vært partiet Rødts gjennombrudd. Bjørnar Moxnes politiske bevegelse ligger nå stabilt over sperregrensen på gallupene og kan ligge an til å rykke inn med en gruppe på 8-10 representanter ved neste stortingsvalg. På kommunevalgsmålinger i Oslo har Rødt faktisk vært det tredje største partiet.

Rødts passering av sperregrensen faller i tid sammen med mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug som partileder Moxnes fremmet i Stortinget i mars. Hele opposisjonen hengte seg etter hvert på råkjøret mot justisministeren.

Da Listhaug til slutt gikk av, var det dermed Moxnes som kunne ta æren og omsette det i økt velgeroppslutning. Slik sett har også andre partiene som valgte å støtte Rødts forslag, et visst ansvar for partiets vekst.

Uansett gjør den typen tall at norsk offentlighet må begynne å ta Rødt på større alvor. For Rødt - og forgjengere RV - har i lang tid vært oppfattet som en politisk sekt med utopiske ideer, men med en oppslutning på et nivå som heldigvis gjorde at man aldri behøvde å bekymre seg for at de skulle få noen som helst reell innflytelse i norsk politikk.

Det første er det fortsatt mye rett i, men det med innflytelsen er ikke like sikkert lenger. På enkelte målinger er Rødts stortingsrepresentanter nemlig det som skal til for å sikre et flertall for en rødgrønn regjering. Jonas Gahr Støre - om det nå blir ham - kan bli nødt til å forhandle med Bjørnar Moxnes.

Så hva slags parti er Rødt? En gjennomlesning av partiets prinsipprogram er som en reise tilbake til en annen tid. Etter murens fall har marxismen har havnet på historiens skraphaug der Ronald Reagan så treffende sa at den hører hjemme, men Bjørnar Moxnes & co holder fortsatt på rote i søpla. De er en slags historiens skraphandlere. Og det altså overraskende nok med økende støtte fra det norske folk.

Rødt sier om seg selv at det er et revolusjonært parti som bygger på de politiske ideene til Karl Marx. Eller for å uttrykke det med deres egne ord i programmet: «Rødt baserer sin forståelse av samfunnet på marxistisk teori». Problemet er bare at teoriene til Marx har vært prøvd ut tidligere, og det med resultater som det kun er nazismen som kan konkurrere med i tap av menneskeliv.

Anslagene varierer, men det er ganske vanlig å regne ofrene for folkemord i utført i marxismens navn til et sted mellom 60 og 100 millioner mennesker, kanskje mer. Stalins utrenskninger, tvangsforflytninger og røde terror i Sovjetunionen, Maos utsultning av egen befolkning i Kina og Pol Pots tvangsproletarisering på dødsmarkene i Kambodsja tilhører noen av de verste overgrepene i menneskehetens lange lidelseshistorie. Listen kan dessverre gjøres betydelig lengre.

Er det noe verden ikke trenger mer av, så er det akkurat teoriene til Karl Marx. Selvfølgelig trengs de heller ikke her i Norge, selv ikke i forkledd form med demokratiske honnørord og stæsjet opp i dress og slips.

Vi nekter i det lengste å tro at Marx har så mange supportere i dagens Norge som Rødts resultater på meningsmålingene kan tyde på. Den største trusselen mot det marxistiske partiets oppslutning er nok at velgerne faktisk leser programmet deres.

Desto større grunn til å gjøre nettopp det.