Palestinakomiteen bør skamme seg

Boikottinitiativet er en hån mot alle verdiene som Melodi Grand Prix står for.

Boikottbevegelsen mot Israel er en gedigen fiasko. Til tross for innbitte forsøk på å ramme næringslivet i landet, så ruller det israelske teknologi- og gründermirakelet videre med full kraft. De internasjonale toppkonsernene står i kø for å investere i den helt unike start-up-nasjonen Israel.

Men boikottkameratene takler åpenbart ikke israelsk suksess på noe område. Da artisten Netta vant vårens Melodi Grand Prix-finale, ble det klart at neste års konkurranse skulle arrangeres i Israel.

Det var helt i tråd med reglene og sedvanen, selvfølgelig. Men ikke en gang dette unner de kjipe folkene i boikottbevegelsen Israel. Nå har de dratt i gang en boikottkampanje for å ramme neste års finale.

Internasjonale artister har skrevet under et opprop mot at Israel skal få være arrangør. Artistene lover samtidig at de ikke vil bidra i konkurransen verken nasjonalt eller internasjonalt.

I Norge er denne artistboikotten organisert i Palestinakomiteen med opphav på ytterste venstrefløy i politikken. I skrivende stund har 28 norske kunstnere og artister skrevet under på at de vil støtte boikotten.

Vi, for vår del, har bare hørt om et fåtall av de navnene som står på den norske listen. Det skyldes nok ikke bare mangelfull kulturell kompetanse hos oss, men illustrerer vel også det ganske klare faktum at det foreløpig ikke akkurat er a-laget av artister som har skrevet under på boikott-oppfordringen.

Vi synes at både Palestinakomiteen og underskriverne burde skamme seg. For dette boikottinitiativet er en hån mot alle verdiene som Melodi Grand Prix står for. Eurovision Song Contest, som er konkurransens internasjonale navn, er verdens største musikkfest, et slags internasjonalt brorskap av glitter og glam hevet over nasjonale, politiske og etniske forskjeller. Slik har det vært og slik bør det fortsatt være.

Vi har i grunnen aldri forstått oss på boikottbevegelsen. De har tilsynelatende ingen innsigelser når idretts- eller kulturarrangementer arrangeres i diktaturer. Det er visst helt greit.

For vi hørte ikke noe fra dem da Melodi Grand Prix-finalen ble avholdt i diktaturstaten Aserbajdsjan i 2012. Ei heller da Saudi-Arabia arrangerte VM i lyn- og hurtigsjakk nå i romjulen og israelske deltagere til alt overmål ble utestengt fra å delta. Og de kommer sikkert ikke til å høre noe fra dem når ørkendiktaturet Qatar skal være vertskap for neste fotball-VM i 2022.

Men når det skal arrangeres noe i det eneste demokratiet i regionen, da skal det altså boikottes. Det er en forferdelig dobbeltmoral.

De gode nyhetene er likevel at dette initiativet, som det meste annet som boikottbevegelsen foretar seg, kommer til å mislykkes. Melodi Grand Prix-finalen i mai neste år kommer til å bli arrangert i Israel, uansett hva 28 norske artistene mener om det.

Vi gleder oss over at Israel skal få vist seg frem for verden som det frodige og mangfoldige samfunnet det er. Et helt unik nasjonal med en smeltedigel av ulike etnisiteter og religioner som lever sammen på tross av sine forskjeller. Helt i tråd med de rådende idealene bak Melodi Grand Prix.