OSLO 20180403. Statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, helse- og omsorgsminister Bent Høie (tv) under en pressekonferanse i forbindelse med Høyres landsmøte senere i uken. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Offensive konservative miljøer

torsdag 5. april 2018

Lederartikkel

På lørdag skal Høyres landsmøte drøfte partiets holdning til bioteknologi. Det blir en av de viktigste politiske debattene i år.

Som det største partiet i den sittende regjeringen har Høyre stor innflytelse på det som blir norsk politikk på dette viktige området. Så langt tyder det meste på at landsmøtet kommer til å gå inn for en liberalisering. Dette er i tråd med de synspunktene som har blitt fremmet fra tillitsmannsapparatet, og det er i tråd med den generelle trenden i debatten.

Noe av det som skal bli interessant å følge med på, er i hvilken grad de som ønsker liberalisering vil drøfte argumentene som taler for en mer ­restriktiv tilnærming. Noe av det farligste i denne debatten er trangen til å la teknologien overstyre etikken. Det er ikke noe etisk ideal å være teknologiskeptisk på generell basis, men det må være et politisk ideal å tenke gjennom konsekvenser av de valgene vi tar, og å drøfte hvilke idealer som skal ligge til grunn.

Så langt bærer debatten preg av at et konservativt­ standpunkt blir sett på som bakstreversk. Det lover­ ikke godt for den videre debatten. For ­uansett hva som skjer på landsmøtet til helgen vet vi at ­debatten ikke kommer til å nå sitt sluttpunkt der. Hvis man for eksempel går inn for ikke-kommersiell ­surrogati, vil spørsmålet om kommersiell surrogati åpenbart også komme på bordet. Og har man først åpnet for det ene, blir det vanskeligere å si nei til det andre.

 

Det er duket for debatt om bioteknologi når Høyre skal ha landsmøte i helgen. *Hva mener du? Bør partiet si ja eller nei til surrogati?

Publisert av Dagen 4. april 2018

 

Derfor er Øyvind Håbrekke rett når han i gårsdagens avis tar til orde for å vurdere saksfeltet i et helhetlig perspektiv. Debatten om bioteknologiske spørsmål blir ofte preget av sterkt engasjement i den enkelte saken. For eksempel fra par som svært gjerne vil bli foreldre. Det er ikke uten videre lett å vinne frem med prinsipielle argumenter i møte med sterke menneskelige fortellinger.

Men for ansvarlige politikere må det likevel være maktpåliggende å ta et etisk helhetsansvar slik at man ikke bare blir presset fra skanse til skanse, men tar innover seg hva som kan bli morgendagens virkninger av dagens politiske vedtak.

Dessverre er det mye som tyder på at tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet får rett i sin analyse av at partiet beveger seg i mer liberal retning. Høyre kaller seg gjerne for et konservativt parti, men har i lang tid vært mer preget av et ønske om å være liberal og moderne enn av å være konservative. Blant dagens ledende Høyre-politikere er det få som har vist noen større interesse for konservativ tenkning, for eksempel på det bioteknologiske området.

Det var et gledelig trekk at programkomiteens flertall ikke vil gå inn for eggdonasjon. Imidlertid må man ta innover seg at dette standpunktet i dag går imot den dominerende trenden. Da stilles det ekstra store krav til at de som vil argumentere konservativt er godt forberedt og evner å argumentere positivt for et annet scenario.

Hvis man kun fremstår som en bremsekloss, er det lett for at de såkalt progressive kreftene vinner frem med sitt angivelige optimistiske fremtidsscenario. Men ikke all utvikling er av det gode. Det er historieløst å ta lett på de etiske innvendingene på dette området. Noe av det vi dessverre har for lite av i det politiske Norge i dag er offensive konservative miljøer.