DØD: Professor Frank Aarebrot gikk bort lørdag kveld, 70 år gammel.  Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Norsk presses drømmeakademiker

søndag 10. september 2017

Lederartikkel

Frank Aarebrot hadde evnen til å transformere tung akademiske viten om til overskriftsvennlige formuleringer og sitater.

Natt til søndag, bare timer før valglokalene åpnet i mange kommuner, kom nyheten om at professor Frank Aarebrot er død.

Aarebrot ble hasteoperert for hjerteinfarkt på mandag, men var allerede senere i uken ute på Facebook med melding om at vi alle snart ville merke at han var tilbake. – Det er jo tross alt valgtider, skrev han.

Slik gikk det dessverre ikke.

Frank Aarebrot ble 70 år gammel og etterlater seg kone og to barn. Og samtidig etterlater han seg et politisk Norge og et medielandskap som blir fattigere uten hans karakteristiske og allestedsnærværende stemme.

Frank Aarebrot var en folkets mann mer enn noen annen norsk akademiker før ham. Han mente oppriktig at siden han var betalt av det offentlige, så var det hans jobb å formidle kunnskap, ikke bare til studentene sine, men til alle som spurte.

Den siste uken han levde, skulle Ap-mannen Aarebrot blant annet ha medvirket på et arrangement i regi av Partiet De Kristne.

Og spurte, det gjorde vi i mediene til stadighet. Om alt mulig. Frank Aarebrot var et overflodshorn av kunnskap. Og så hadde han den evnen som langt fra alle er gitt, til å transformere sin tunge akademiske viten om til overskriftsvennlige formuleringer og sitater.

Slik ble han norsk presses drømmeakademiker.

For i en akademisk verden der universitetsfolk ofte skal ta så mange forbehold at de blir helt ubrukelige i en NRK eller TV2-debatt, var Frank Aarebrot et unntak. Han skjønte at hvis man skal ha noen sjanse til å nå igjennom med budskapet sitt, så må man spissformulere.

Men i Frank Aarebrots tilfelle var det neppe snakk om bevisst medieplanlegging. Det var hans fargerike personlighet - muligens kombinert med hans bergenske opphav - som gjorde det helt naturlig for ham å snakke i titler og ingresser så snart han åpnet munnen.

Og så hadde Frank Aarebrot et bredt interessefelt. Siste gangen vi snakket sammen ville han lufte en idé han hadde fått om et to-kammersystem i Kirkemøtet. Også slike spørsmål var Frank Aarebrot opptatt av.

Allerede på valgdagen mandag vil vi komme til å merke at vi savner Frank Aarebrots stemme. For valgkommentarer var et Aarebrots spesialfelt. Og han leverte sine analyser på en måte ingen andre gjør.

Marie Simonsen i Dagbladet deler i sosiale medier sine minner fra en tidligere valgnatt da Aarebrot var gjest i avisens studio utenfor Stortinget:

«Det var en av de morsomste og mest minnerike nettene i mitt liv! Frank var i storslag og øste av sin kunnskap om norsk politikk og historie, delte anekdoter og kunne navnet på sistemandatet i hver minste kommune. Når kamera var av fortsatte han entusiastisk å snakke mens sigarettasken drysset over ham og vi børstet ham klar til neste opptak uten at han enset det.»

Nei, valget blir ikke det samme uten Frank Aarebrot.