Illustrasjonsfoto: Fotolia

Når Darwin blir gissel for ateismen

fredag 1. juni 2018

Lederartikkel

Nordmenn er på topp i Europa når det gjelder å mene at tro og vitenskap er i konflikt. På samme tid ser vi at norske kirkegjengere er blant dem som sterkest avviser en slik konflikt.

Denne uken har vi omtalt Kjell Tveter som har skrevet fire bøker om sitt syn på konflikten. Tveter spør om det ikke er en sammenheng mellom 150 år med Darwin og 150 år med sekularisering.

Mange vil nok være enige med ham i koblingen. Ikke minst vil mange ateister si at evolusjonsteorien og teorien om Big Bang har gitt dem en forklaringsmodell som utelukker Gud.

Nå er det ikke slik at tanken om livets utvikling starter med Darwin. Den greske filosofen Anaximander er kjent for å ha argumentert for at menneskene må stamme fra fiskene. Tanken om at mennesker kan ha utviklet seg fra dyrene har dukket opp i mange kulturer siden. I tiden rett før Darwins «Artenes opprinnelse» arbeidet flere filosofer med tanker om livets utvikling.

I kristne kretser har en heller ikke vært ­fremmed for tanken om at Gud kan ha gjort sin skapergjerning gjennom en gradvis utvikling, selv om meningene selvsagt har vært sterkt delte.

Når akkurat Charles Darwins teori om artenes opprinnelse har fått så bredt gjennomslag er det ikke minst fordi den har en «sterk forklaringskraft». Den er tett knyttet til naturvitenskaplig forskning og identifiserer mekanismer som kan være med på å drive frem utvikling.

I tillegg har en teori som Big Bang gitt en utfyllende beskrivelse av hvordan det hele startet, og forskning på disse teori-kompleksene har styrket dem i vitenskaplige miljø.

Men forutsetter Darwin og Big Bang en ­livssyns-darwinisme? Må Charles Darwins opp­dagelser og teorier nødvendigvis medføre at Gud som skaper skyves ut av bildet? Må sekularisering være resultatet av evolusjonsteorien? Ikke nødvendigvis.

Darwin var selv troende, selv om personlige tragedier ser ut til å ha skapt tvil. Mange natur­vitenskaplige forskere gjør sitt arbeid ut fra viss­heten om at de studerer Guds håndverk.

Det kan like godt hevdes at evolusjonsteorien så vel som teorien om Big Bang ble en fin unnskyldning for å forlate gudstroen for en europeisk åndselite der individualismen og troen på menneskets overhøyhet allerede hadde gode vekstbetingelser.

Når det hevdes at Darwins teorier kan forklare både livets «hvordan» og dets «hvorfor», henger det antageligvis sammen med menneskets stadige flukt fra Gud. Dette er som kjent en flukt som startet allerede i Edens hage.

Vi tror altså at Tveter har rett i at sekularisering kan henge sammen med Darwin. Likevel kan det være greit å presisere at årsaken til sekulariseringen likevel er å finne i menneskets natur heller enn i teoriene.

Teoriene kan trives godt også innenfor et kristent livssyn. Men dessverre er de i stor grad tatt til gissel av en ateistisk ønsketenkning om at vi skal kunne utelukke Gud en gang for alle.

Men det sier altså vitenskapen i seg selv ingenting om.