Nå begynner vi å se konsekvensene

Det blir vanskeligere når det er ens egen prest som går inn for en lære som strider mot Bibelen. Det er dette som nå skjer i Fjell.

Det er først etter litt tid at vi vil kunne se rekkevidden avKirkemøtets vedtak om ny vigselsliturgi. Når de umiddelbare bølgene har lagt seg, vil det mer og mer vise seg om vedtaket fører til tilpasning eller til mobilisering.

I gårsdagens avis kunne vi lese om hvordan vedtaket har blitt mottatt iFjell kommune like utenfor Bergen. Reaksjonene der er gode indikatorer på hvordan mange kirkegjengere vil håndtere den nye situasjonen.

Fjell er tradisjonelt en kommune med mye kristen aktivitet. Det kirkelige fellesrådet utgjøres av menigheteneFjell,Landro ogFoldnes. To av tre sogneprester har sagt at de vil vie likekjønnede par.

Dette har ført til glede og takknemlighet hos mange, men det har ført til fortvilelse og skuffelse hos andre. Sognerådene i Fjell og Landro har gått til det skritt å be om at konservative prester forretter jevnlig på gudstjenestene hos dem. Dét er i seg selv et sterkt signal.

Hvordan man forholder seg tilDen norske kirke etter Kirkemøtets vedtak, har blant annet sammenheng med hvordan man tenker om kirken. For noen vil Kirkemøtets vedtak alene være nok til at de melder seg ut. Men denne gruppen er foreløpig ganske liten.

Noe annet er det imidlertid når de samme spenningene for alvor begynner å gjøre seg gjeldende lokalt. Da vil den teologiske uenigheten bli synliggjort på en annen måte, gjennom hva som blir sagt i prekener og i menighetens trosopplæring, og naturligvis når det blir holdt vielser for likekjønnede par. Da blir det tydelig at det har skjedd et skifte i kirken.

For mange er det først og fremst tilhørigheten til den lokale menigheten som definerer forholdet til Den norske kirke. Da kan man leve med at Kirkemøtet fatter sine vedtak, så lenge man lokalt har mulighet til å fortsette som før. Men det blir vanskeligere når det er ens egen prest som går inn for en lære som strider motBibelen. Det er dette som nå skjer i Fjell.

Denne smerten var det vi kunne lese om i gårsdagens avis. Også de to aktuelle prestene gir tydelig uttrykk for at de forstår denne smerten. Men det er likevel på det rene at den situasjonen som har oppstått i Fjell, etter alt å dømme vil oppstå mange andre steder. Også i det såkalte bibelbeltet. Det er slike scenarioer man må forberede seg på.

I Fjell kommune finnes det blant annet to større bedehusforsamlinger i tillegg til Den norske kirkes sognemenigheter. Med tanke på ressurssituasjonen i området kunne det også være mulig å etablere en valgmenighet hvis det er interesse for det.

Hva som skjer fremover på slike steder, kan gi en pekepinn på hva som skjer på bredere front når det gjelder oppslutningen om Den norske kirkes gudstjenester.

For dem som i reformasjonens jubileumsår fortsatt vil fremholde Bibelens frigjørende lære, kan det ikke være et alternativ å fortsette som om ingen ting var forandret.

Nøyaktig hvilke løsninger man velger, vil variere. Men verken resignasjon eller likegyldighet er egenskaper som skulle kjennetegne kristne mennesker.