BØNN: Ahmadiyya-muslimer kneler i bønn i Baitul Futuh-moskeen sør i London.  Foto: Lefteris Pitarakis, AP/NTB Scanpiz

Muslimsk misjon i Norge

torsdag 17. august 2017

Lederartikkel

En utfordring til norske kristne.

Et massedistribuert flygeblad har skapt forvirring om forholdet mellom en kristen forsamling og en islamsk organisasjon i Kristiansand. Vi omtaler saken i dagens avis.

LES: Forveksler NLM-forsamling med muslimsk organisasjon

Misjonshuset i Kristiansand er nemlig ikke det samme som Kristiansand misjonshus. Det første er forsamlingslokalet til Norsk Luthersk Misjonssamband. Det andre er lokalene til Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn i sørlandsbyen.

De praktiske utfordringene dette skaper, virker det som om partene har en fornuftig dialog om. Slike ting kan alltids la seg løse. Men saken er en realitetsorientering og en positiv utfordring til kristne på et dypere plan.

For det første er det flere som ønsker å utbre troen sin.

– Det er ikke bare kristne som driver misjon, sier imam Yasir Fawzi til Dagen. Nettopp ahmadiyya er en av de religiøse bevegelsene i verden som har vært ivrigst med å spre budskapet sitt. Slik har det vært siden den så dagens lys på slutten av 1800-tallet i India.

Allerede på slutten av 1950-tallet var dette den første formen for islam som ble representert i Norge. Fortsatt utgjør de bare rundt 1.500 medlemmer her i landet, men på verdensbasis er de ti millioner.

LES OGSÅ: Ahmadiyya-muslimen ble kristen trosforsvarer

Ahmadiyya-muslimene blir ikke anerkjent som virkelige muslimer av de to hovedretningene innefor islam, sunni og shia. Disse kan ikke akseptere at gunnleggeren Mirza Ghulam Ahmad (1935-1908) gjorde krav på å være en profet, samt å være en inkarnasjon av hinduguden Vishnu. Ortodokse muslimer kunne ikke godta at det skulle være noen profet etter Muhammed.

Når bevegelsen sender ut budskapet sitt til 235.000 norske postkasser, gir det grunn til å tenke over hva vi som kristne gjør for å dele evangeliet med våre landsmenn. Det er ikke gitt at et slikt framstøt er det som gir mest håndfaste resultater.

En folder av denne typen kan fort havne i samme kategori som uadressert og uønsket reklame. Men om vi skulle ha mer tro på andre metoder eller veier for å formidle budskapet om Jesus Kristus, er det likevel all grunn til å spørre oss selv hvilke veier vi vil gå.

Heldigvis lever vi i et land der vi har anledning til å spre overbevisningen vår, uavhengig av hva vi tror. Den retten har også ahmadiyya-muslimene. Og de benytter den. Hva gjør vi?

LES: Dette bør alle muslimer vite

For det andre minner flygebladet om at det er viktig å vite hva vi tror som kristne. Nettopp misjonsframstøtet fra ahmadiyya-samfunnet er en god illustrasjon i så måte. Dette er eksempel på en retning som henter impulser fra forskjellige religiøse tradisjoner og vil forene disse. Det kan være både velment og kan høres tilforlatelig ut, men det er ikke i tråd med klassisk kristen tro.

Behovet for å kjenne Bibelen og kristen troslære blir klart når man står overfor en annen trosretning som entusiastisk formidler sitt budskap. Er vi trygge på vårt eget ståsted, kan vi møte dette med tydelighet og kjærlighet, ikke kulde og frykt.

Som apostelen Peter formaner oss: «Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet». Den påminnelsen trenger vi i dagens Norge.

LES OGSÅ: – Elske muslimer, kritisere islam