PILEGRIMER: «I helgen fortalte en pilegrimsvandrende kulturminister og en vaffelspisende eks-oljeminister i et fellesintervju med VG at også de var bekymret for presset mot de norske verdiene og den kristne kulturarven. Linda Hofstad Helleland (H) og Ola Borten Moe (Sp) slo begge et slag for å bevare K-en i kristendomsfaget og for skolegudstjenester», skriver Vebjørn Selbekk på lederplass. Bildet er fra pilegrimsvandringen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Kristne verdier hovedsak i valgkampen

onsdag 2. august 2017

Lederartikkel

Forsvaret for norske, kristne verdier har havnet der det hører hjemme. På toppen av den politiske dagsordenen.

Ved inngangen til den mest hektiske måneden med politisk kappestrid kan vi slå fast at det temaet som har vært mest omdiskutert så langt i valgkampen, nettopp er kristne verdier. Det har rett og slett vært en hovedsak i valgkampen til nå.

Grunnlaget er lagt av Frps Sylvi Listhaug, som har planlagt en valgkampanje der det å snakke om vern av de norske, kristne verdiene, er et hovedpunkt for henne. Men innvandringsministeren får ikke være alene om denne formen for velgerfrieri.

LES OGSÅ: Når kristne velgere konkurranseutsettes

I helgen fortalte en pilegrimsvandrende kulturminister og en vaffelspisende eks-oljeminister i et fellesintervju med VG at også de var bekymret for presset mot de norske verdiene og den kristne kulturarven. Linda Hofstad Helleland (H) og Ola Borten Moe (Sp) slo begge et slag for å bevare K-en i kristendomsfaget og for skolegudstjenester.

– Vi må ikke bli så nøytrale at vi glemmer hvor vi selv kommer fra, og at det er den kristne kulturarven dette samfunnet bygger på, sa kulturminister Hofstad Helleland. Selv statsminister Erna Solberg snakker nå om kristne verdier og presenterer seg i Vårt Land i går som «en aktivt troende tviler».

Hvorfor får vi denne tilsynelatende plutselige interessen for kristendom nå i valgkampen? Er den kristne velgergruppen virkelig så stor? Det er svært viktig å forstå at dette ikke bare dreier seg om den relativt begrensede gruppen med aktive kristne som jevnlig går til gudstjeneste her i landet. Det velgerpotensialet som ligger i å snakke om kristne verdier, er langt større enn det.

For det er mange flere enn aktive kirkegjengere som er bekymret for de verdiendringene som vi har sett i det norske samfunnet de siste tiårene. Vi har blitt vitne til en oppsmuldring av de tradisjonelle fellesverdiene våre og en bekymringsfull utvikling av parallellsamfunn. Vi ser en tiltagende sekularisering og en islamisering, som faktisk pågår parallelt.

LES: Slik møter de kristenfolket

Ola Borten Moe peker på Human-Etisk Forbund som en pådriver for svekkelsen av det kristne verdigrunnlaget vårt, mens Sylvi Listhaug gir muslimsk innvandring skylden. Vi mener at begge har rett. Ikke minst har humanetikerne brukt det økende antallet muslimer som et argument for å svekke kristendommens innflytelse i skole og samfunn.

Kanskje er det en motreaksjon mot denne utviklingen som nå er i ferd med å materialisere seg? Kanskje er det den tause majoriteten vi nå ser i aksjon?

Nordmenn, både med uten egen gudstro, som er stolte over landet sitt og de verdiene som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Og denne majoriteten vet at tusen år av kristendom selvfølgelig er en viktig del av denne suksessoppskriften. Nestekjærlighet, menneskeverd, tillit mellom mennesker, alt dette er kristne verdier som har vært med på å forme samfunnet vårt.

LES OGSÅ: Kulturministeren tar et nytt løft for pilegrimsvandring

For religion og livssyn preger nasjoner. Islam har skapt en viss type samfunn. Ateisme har skapt andre. Og det gjelder også den protestantiske kristendommen som er majoritetsreligion hos oss og som har preget vår historie, vår kunst og kultur.

Ifølge filosofen Max Weber har den protestantiske arbeidsetikken og forvaltertanken bidratt til å gjøre Nord-Europa og Nord-Amerika til noen av de mest fremgangsrike områdene i verden.

Det bør vi være stolte av og samtidig takknemlige for.