GANGBAR: Kristen etikk er faktisk gangbar på Facebook også, skriver Vebjørn Selbekk. Illustrasjonsfoto: Bjørn Olav Hammerstad

Kristen hets på Facebook

mandag 9. april 2018

Lederartikkel

Hvorfor legger enkelte kristne bort både folkeskikken og den kristne etikken når de setter seg ned ved tastaturet?

La det være sagt med en gang: Facebook er en berikelse for norsk politisk debatt. Ja, det går faktisk an å argumentere for at de sosiale mediene har skapt en ytterligere demokratisering av den offentlige samtalen.

For i nettets tidsalder er det ikke lenger mulig å hysje ned folkets røst. Der den jevne kvinne og mann før måtte skrive inn til redaksjonene og håpe at avisen aller nådigst ville publisere vedkommendes tanker, har nå alle mulighet til å spre sitt budskap. På Facebook, Twitter, i kommentarfeltene, på egen blogg eller i noen annen av de tallrike kanalene som finnes.

Sosiale medier har skapt et mer folkelig politisk ordskifte, men også et røffere debattklima. Og stadig oftere blir det for røft, også når det er kristne som står som avsender.

Det er dette problemet kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, Arild Ove Halås, adresserer i artikkelen med den talende tittelen «Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier».

En rekke medier har omtalt innlegget som først stod på trykk her i Dagen. I skrivende stund er det delt nærmere 700 ganger.

Halås nevner en rekke eksempler på fullstendig uakseptable karakteristikker av norske toppolitikere. Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, landssviker, forræder og løgner. Sylvi Listhaug fremstilles som alt fra Messias, martyr og frelser til idiot, rasist og djevel.

Knut Arild Hareide har blitt kalt for judas og quisling. Og det er ikke bare i den politiske debatten det går hardt for seg. Det samme gjelder det teologiske ordskiftet der enkelte er altfor raske til å fradømme andre kristentroen og den evige saligheten.

Vi vil gi honnør til Arild Ove Halås for å ta opp dette viktige spørsmålet. Og han har helt rett i sin situasjonsbeskrivelse. Det er på høy tid, slik indremisjonslederen gjør, å rope et varsku før dette bærer helt galt av sted. Man må gjerne ha temperament og engasjement når man diskuterer. Det er helt i orden.

Men kristne som bruker skjellsord og nedsettende beskrivelser av sine meningsmotstandere på Facebook, er ikke noe vakkert syn. Og det er dessverre noe vi ser ganske ofte. Vårt inntrykk er faktisk at språket blir stadig mer uforsonlig også fra mennesker som sier de har en konservativ kristen tro.

Kanskje henger det sammen med en opplevelse av økt marginalisering. De kampsakene som man setter høyt, taper terreng. De religiøse og trosmessige forholdene i Norge endres raskt.

Muligens er det noe av denne frustrasjonen som kommer til uttrykk når man setter seg til tastaturet. Slik kan vi kanskje forstå bakgrunnen for noen av de harde ordene, men vi kan ikke forsvare det.

Tvert imot vil vi mane til besinnelse. Til mer ettertanke før man trykker på publiseringsknappen. Man trenger ikke å logge av fra den kristne etikken når man logger inn på Facebook.

Den er faktisk gangbar der inne også. Eller for å si det med Arild Ove Halås: Det hjelper lite å ha riktig syn på de teologiske spørsmålene hvis du samtidig omtaler andre som en judas eller en kjeltring.