UTAKT: KrF har en partiledelse som i økende grad befinner seg i utakt med kjernevelgerne sine, skriver Dagens lederskribent.  Foto: Pedersen, Terje

KrFs farlige «Oslo-boble»

tirsdag 21. august 2018

Lederartikkel

Det finnes mer enn nok kristne velgere i dette landet til å bringe KrF langt over sperregrensen. Men da kan man ikke fortsette å provosere sine egne kjernevelgerne.

Dagen er en partipolitisk uavhengig avis. Samtidig vet vi godt at mange av våre lesere sympatiserer med KrF. Partiet har historisk sett kjempet for saker som har vært viktige for Dagen og for vårt omland. Vi skulle derfor ønske at partiets ledelse behandlet våre innspill og synspunkter med en litt større velvilje enn det Knut Arild Hareide gjorde i sitt svar på vår forrige leder om Bekkevold-saken. Der hevder partilederen at avisen «på ny gjer sitt beste for å misforstå KrF» og at vi skriver mot bedre vitende.

Men hvem er det egentlig som misforstår? Basert på de sterke reaksjonene og de mange utmeldelsene etter den familiepolitiske talsmannens vielse av partiets kommunikasjonssjef med en annen kvinne, er det heller grunn til å spørre om det ikke er KrF-toppene som totalt har feilberegnet sprengkraften i denne saken? For noe av det mest underlige med denne krisen, er nettopp hvor overraskende den har kommet på partiets ledelse selv om de var grundig varslet på forhånd.

Det finnes opp mot et par tusen prester i dette landet. Tar man med ikke-kirkelige vigselsmenn og -kvinner, blir tallet på de som kan utføre en vielse enda mye større. KrF har bare én eneste familiepolitisk talsmann. Én person som representerer KrF og KrF-velgerne på Stortinget på det politikkfeltet som er et av de viktigste for partiets støttespillere. Én politiker som er satt i frontlinjen for å fremheve ekteskapet mellom mann og kvinne, slik partiet jo hevder de gjør.

Og så er det altså akkurat denne ene representanten, Geir Jørgen Bekkevold, som utfører en type vielse som KrF har ført en tung politisk kamp mot de siste 30 årene. Hvordan kan det ha seg at partilederen ikke skjønte hvilke signaler dette sendte ut om manglende lederskap? Hvorfor begrep ikke den familiepolitiske talsmannen hvordan dette ville bli oppfattet som en endring av familiepolitikken? Eller for den saks skyld: Hvorfor så ikke kommunikasjonssjefen hvordan dette kommuniserte?

Etter vår mening er Bekkevold-saken enda et eksempel på et grunnleggende problem for KrF: En partiledelse som i økende grad befinner seg i utakt med kjernevelgerne sine.

Etter siste valg har KrF kun stortingsrepresentanter langt kysten fra Telemark til Møre og Romsdal. Samtidig virker det som partiets ledelse og sentraladministrasjon befinner seg i en slags «Oslo-boble» uten tilstrekkelig kontakt med den grasrota som har gitt dem de jobbene de har.

Av og til kan man nesten få inntrykk av at KrF-ledelsen egentlig kunne tenkt seg andre velgere enn de nåværende. Men folk stemmer ikke KrF først og fremst fordi partiet har en så genial økonomisk politikk, eller en samferdselspolitikk som ingen andre har maken til. Partiets kjernevelgere bruker KrFs valgseddel fordi de ønsker seg et parti som forsvarer og fremmer kristne verdier, deriblant det klassiske synet på ekteskapet.

Bekkevold-saken er enda et eksempel på det.