En gutt holder et malleri av Martin Luther King Jr. under Martin Luther King Jr-dagen, 15, januar, 2018. Foto: Chelsea Purgahn, AP Foto/ NTB Scanpix.

Kings drøm lever videre

onsdag 4. april 2018

Lederartikkel

Morderen tok Kings liv. Men drømmen, den lever videre.

I dag er det nøyaktig 50 år siden den småkriminelle rasisten James Earl Ray tok ladegrep inne på rommet han hadde leid i Memphis i den amerikanske delstaten Tennessee. Rett på andre siden av veien stod borgerrettsforkjemperen Martin Luther King Jr. og slappet av på balkongen på et lokalt motell.

Det dødelige skuddet som så ble avfyrt har skapt gjenlyd helt opp til vår egen tid. Martin Luther King Jr. falt som offer for det rasehatet han kjempet så hardt imot. Verden mistet en av sine modigste, men også mest velartikulerte stemmer.

Det er ikke lett å tenke seg i dag, men for bare et drøyt halvt århundre siden hersket det apartheid-lignede tilstander i de amerikanske sørstatene. Klodens ledende demokrati, den frie verdens viktigste nasjon, frihetens globale forsvarer holdt seg med delstater der folk ble nektet grunnleggende rettigheter basert på sin hudfarge.

 

LEDERARTIKKEL: «Gjennom årene har det mange ganger vært uhyggelig å se på det internasjonale samfunnets manglende vilje...

Publisert av Dagen 3. april 2018

 

Svarte kunne ikke bruke samme drikkefontener, busseter og benker som hvite. De kunne ikke spise på de samme restaurantene. Ikke gå på de samme skolene.

Midt inn i denne tilværelsen av urett trampet baptistpastoren Martin Luther King Jr. inn. Han kom væpnet med en helt unik kombinasjon av den kristne likeverdstanken, en kompromissløs ikke-voldsideologi og gudegitte talegaver.

King og hans stadig voksende skare av støttespillere brukte sivil ulydighet som redskap for å nå målene sine. De svarte aktivistene dukket opp der de egentlig ikke hadde lov å være.

De satte seg på de forbudte bussetene. De oppsøkte de segregerte restaurantene. De innrullerte seg ved de rasedelte skolene.

Og den uproporsjonale volden som de fredelige demonstrantene ble møtt med, skapte raskt nasjonal oppmerksomhet om det som egentlig var lokale aksjoner De politiske myndighetene kunne ikke leve med stadig nye TV-bilder av ubevæpnede svarte som ble slått helseløse av hvite politifolk.

Den unge predikanten fra Atlanta i Georgia hadde i tillegg retoriske evner som få andre. Blant hans mange legendariske taler er «I have a dream»-talen den aller mest kjente. Der roper King nærmest profetisk ut over folkemengden foran Lincoln-minnesmerket i Washington at han drømmer om en tid der mennesker skal vurderes etter sin karakter og ikke etter fargen på huden deres.

Da James Earl Ray åpnet vinduet og siktet var Martin Luther King Jrs. bevegelse i medvind. Drapsmannen håpet at han gjennom å myrde King skulle stoppe fremgangen og ta livet av Kings drøm.

Men førti år etter Rays skudd i Memphis ble en svart mann valgt til å ta plass i Det Hvite hus. En farget mann ble verdens mektigste.

Ved valget i 2008 hadde det amerikanske folk vurdert presidentkandidatene etter deres kvalifikasjoner og karakter, ikke etter hudfargen deres. De hadde gjort akkurat det Martin Luther King Jr. drømte om at de skulle gjøre.

Morderen tok Kings liv. Men drømmen, den lever videre.