TEOLOGI OG POLITIKK: – Det har nærmest blitt et slagord å hevde at KrF ikke er en menighet. Utsagnet er vanskelig å fortolke, skriver Dagen på lederplass. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Kan KrF være mer konservativt enn kirken?

torsdag 30. august 2018

Lederartikkel

De er ikke automatisk slik at teologiske endringer i Den norske kirke medfører endringer i premissene som ligger til grunn for Kristelig Folkepartis politikk.

For denne avisens lesere er debatt om Kristelig Folkepartis profil ikke noe ukjent fenomen. Og for Kristelig Folkepartis tillitsvalgte er det ikke uvanlig at deres ståsteder og posisjoneringer blir gjenstand for debatt i Dagens spalter. De siste ukene har likevel debatten vært mer intens enn vanlig. I dag er debattsidene nærmest helt dominert av KrF-debatt. Det er opplagt at partiets veivalg opptar i hvert fall en del av denne avisens lesere sterkt.

Det ligger flere signaler i dette. På den ene siden fremstår det stadig tydeligere at partiets ledelse i for liten grad har kommunisert med denne delen partiets velgermasse. Dét problemet oppstod ikke med Geir Jørgen Bekkevolds etter hvert mye omtalte vielse av et likekjønnet par i sommer.

Samtidig må vi også konstatere at den indre splittelsen blant partiets ulike velgergrupper ser ut til å være dypere enn før. Dette gjenspeiler noe av den endringen som har funnet sted i det større Kristen-Norge i løpet av de siste tiårene. Det er neppe rettferdig å gi KrF skylden for at Den norske kirke nå har to syn på hva et kristent ekteskap er. Likefullt vil vedtaket prege også Kristelig Folkeparti og partiets velgere.

For fra flere hold blir det nå spurt om det er naturlig at KrF er mer teologisk konservative enn Den norske kirke. Når folkekirken har åpnet for vigsel av likekjønnede par, synes en del det er naturlig at KrF gjør det samme. Rent politisk vurdert er det ikke rart at dette spørsmålet blir stilt. Og det er ikke bare i Dden norske kirke at mange har endret syn på ekteskapet. Likevel er det en kjensgjerning at det ikke først og fremst er folkekirkelige miljøer som har båret Kristelig Folkeparti gjennom årene. Derfor er det ikke automatisk slik at teologiske endringer i Den norske kirke skulle medføre endringer i de teologiske premissene som ligger til grunn for Kristelig Folkepartis politikk.

Det har nærmest blitt et slagord å hevde at KrF ikke er en menighet. Utsagnet er vanskelig å fortolke. Det finnes knapt noen som vil hevde det motsatte, altså at KrF skulle være en menighet. Spørsmålet er snarere hvordan kristen teologi skal komme konkret til uttrykk i partiets politikk. Dette er ikke et enten-eller, og vurderingene har endret seg over tid.

Men det er verdt å minne om hvor tunge argumenter KrF brukte mot å omdefinere ekteskapet da den nye loven ble vedtatt for bare ti år siden. For mange av partiets tradisjonelle medlemmer og velgere representerer loven et dramatisk brudd med helt grunnleggende prinsipper i Skaperens ordninger for samliv, barn og familie til beste for enkeltmennesker og samfunn. Da er det ikke underlig at reaksjonene blir sterke.

Ikke minst når temperaturen blir høy, er det avgjørende å debattere saklig og vise vilje til å lytte til hverandre. Vi skylder å ta hverandre i beste mening, ikke i verste mening. Men på den andre siden er ingen tjent med at vi glatter over reell uenighet. Prosjektet KrF er avhengig av at man kan leve med uenighet, men også av at man har gjensidig tillit og felles forståelse av hva som er partiets linje i vitale spørsmål. Her håper vi den pågående debatten kan bidra til større klarhet og ikke uforsonlig hardhet.