TRAUMATISERT: Yazidifolkets lidelser fortsetter, ikke minst ved at løslatte gisler må leve med minnene om det de har vært igjennom.  Foto: Alice Martins, AP/ NTB Scanpix

IS drives på defensiven, men yazidifolkets lidelser fortsetter

tirsdag 7. november 2017

Lederartikkel

Mens IS blir drevet på defensiven i Syria og Irak, kommer stadig nye opplysninger frem om terrorgruppens overgrep mot yazidifolket. De overlevendes vitnesbyrd er rystende.

Over 6000 yazidier ble bortført, da IS angrep områdene deres i Nord-Irak sommeren 2014. Mer enn halvparten av disse var kvinner. De gikk et nattsvart mareritt i møte som sexslaver. En del av disse kvinnene er senere kjøpt fri, men yazidifolkets lidelser tar ikke slutt.

Lidelsene fortsetter fordi mange fremdeles er gisler hos IS, fordi fedre klandrer seg selv for at de ikke klarte å beskytte familiene sine, og ved at massegravene ligger som bevis på de mange som ble drept. Og lidelsene fortsetter ved at løslatte gisler lever med minnene om det de har vært igjennom.

For hvordan kan et menneske legge bak seg overgrep som de Na´am Abbas Elias ble utsatt for, og som hun fortalte om i Dagen i går? Hun har sett mennesker bli myrdet foran øynene sine, og hun er blitt solgt som slave.

Da hun var lengst nede, prøvde hun å ta livet av seg. Hun lider av depresjon og posttraumatisk stressyndrom, og hun er dypt bekymret for hva som har skjedd med hennes kjære som ennå ikke er komme til rette. Hvordan kan et menneske som Na´am noen gang få fast grunn under føttene igjen?

Denne uken blir boken «Slave i Islamsk stat» gitt ut i Danmark. Boken som ble omtalt i BT i helgen, forteller om hvordan to søstre ble solgt og voldtatt, igjen og igjen.

Når hovedpersonen, Ghaliya, blir spurt om ønsker for fremtiden, svarer hun: «Jeg drømmer ikke om å få en mann, for jeg er veldig redd for menn. Jeg drømmer ikke om å få barn, for jeg har sett så mange barn dø, og jeg frykter at jeg ikke kan beskytte dem».

Det er dette som skjer når voldtekt brukes som våpen i krig, slik det har skjedd i Syria og Irak, i Kongo, i Den Sentralafrikanske republikk og mange andre steder i verden: Mennesker sitter igjen med fysiske og mentale sår som knapt kan leges, og familiestrukturer blir ødelagt.

Det er selve evnen til å føre slekten videre som rammes. Det er derfor systematisk bruk av voldtekt regnes for en forbrytelse mot menneskeheten.

For en avis som Dagen, som vil løfte frem forfulgte kristnes sak, er det særlig viktig også å vise når andre grupper lider. Derfor ligger det oss på hjertet å fortelle om yazidifolkets skjebne, slik vi har gjort de siste dagene og ved tidligere anledninger da vi har besøkt overlevende yazidikvinner i Irak.

Det er særdeles viktig at yazidifolket nå får tilstrekkelig hjelp, både til hus, mat, helsetilbud og skolegang for barna. Verdenssamfunnet kan ikke akseptere at nødvendig nødhjelp ikke kommer frem, fordi yazidiene enda en gang kommer i skvis i en konflikt - denne gangen i maktkampen mellom kurderne og sentralregjeringen i Bagdad.

Midt i den store fortellingen om yazidifolkets skjebne, må vi samtidig ta oss i akt så vi ikke utelukkende fremstiller dem som ofre. Dette er et folk med stor styrke.

En styrke de blant annet demonstrerte ved å redde kristne under det ottomanske folkemordet for hundre år siden, og som mange nå viser ved å velge å bli boende i fjellene i Sinjar. La oss stå sammen med dem i kampen for å overleve som folk.