Hvorfor vigsling er viktig

I Den norske kirke, der vigsling av personer i visse tjenester er vel innarbeidet, sender det uheldige signaler hvis det ikke lenger skal være en hovedregel at den musikalsk ansvarlige skal vigsles.

IDen norske kirke vigsles prester, diakoner og ­kateketer. Vigslingen signaliserer en forpliktelse knyttet til tro, liv og lære. Det er en overgivelse til Gud, en innvielse til tjeneste og et uttrykk for at dette er noe annet enn en vanlig jobb.

Hvis det skal stilles andre krav til den som er musikalsk ansvarlig, kan det tolkes som at kantoren er mindre viktig for det åndelige livet i menigheten.

Kirkemusikk engasjerer. Spørsmålet om hva slags sang og musikk man skal ha på møter og gudstjenester er ett av de temaene som virkelig­ kan splitte en forsamling.

Skal det være klassiske ­salmer, moderne lovsang eller en kombinasjon? Bør all tekst være på norsk, eller kan man bruke ­engelsk? Foretrekker vi orgel eller band med slagverk, gitar og piano?

Ofte blir musikksmak et stridsspørsmål mellom generasjoner. For noen er musikken så ­viktig at det får betydning for valg av menighet. Derfor er det en stor sak når det skal ­ansettes ny kantor i en menighet.

Man ønsker seg både en ­dyktig ­musiker og en medarbeider som ­naturlig kan gå inn i ­menighetens arbeid. Og uansett er det viktig at den som er musikalsk ansvarlig og kirkens øvrige stab trekker i samme retning.

Siden 1998 har det vært krav at kantorer skal vigsles, men i praksis varierte dette fra fellesråd til fellesråd. DaKirkemøtet i fjor valgte å fremholde vigsling av kantorer som det normale i Den norske­ kirke, var det uttrykk for at man ville løfte frem ­denne stillingens betydning for det åndelige livet i menigheten.

Musikken i gudstjenesten er ikke garnityr og pynt, det er ikke underholdning, det er et ledd i tilbedelsen og formidlingen av Guds ord. I forbindelse med det forestående reformasjonsjubileet kan det være verd å minne om at en slik tenkning står på luthersk grunn.Luther så hvor viktig salmesangen var for at troen skulle feste seg hos folk. Derfor har salmesang preget den lutherske gudstjenesten helt fra begynnelsen av.

Nå erKirkemusikernes fellesorganisasjon (MFO) redd for at krav om vigsling skal skremme vekk kvalifiserte søkere, og at man skal få problemer med å fylle stillingene. De mener utdanning må være det viktigste kriteriet ved utlysninger og foretrekker at stillinger lyses ut som «kirkemusiker», der man ikke trenger å være vigslet.

For folk fra frikirkelige sammenhenger kan ­debatten om vigsling fortone seg noe merkelig. 
I mange frikirker har man ikke tradisjon for vigsling, og tenker at pastor og lovsangsleder kan gjøre en like god jobb uten. Det kan de selvsagt.

Men i Den norske kirke, der vigsling av personer i visse tjenester er vel innarbeidet, sender det uheldige signaler hvis det ikke lenger skal være en hovedregel at den musikalsk ansvarlige skal vigsles. Da sier man at vedkommende ikke trenger å ha samme engasjement for tro og menighetsliv som de andre yrkesgruppene.

Det er ikke vanskelig å være enig med MFO om at utdanning og faglig nivå er svært viktig. På samme måte som menigheten ønsker seg en dyktig prest, ønsker man seg en dyktig organist.

Men siden det er snakk om en tjeneste i en kirke, i Guds hus, ­ønsker man også at kantoren skal ta åndelig ansvar. Av hensyn til tjenestens art, bør vigslede kantorer fremdeles være kirkenes førstevalg. Så får man ­heller vise fleksibilitet der dette ikke er mulig.