USAs president Donald Trump håndhilser på Russlands president Vladimir Putin under toppmøtet i Helsingfors. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP/NTB scanpix

Grunn til alvorlig bekymring

torsdag 19. juli 2018

Lederartikkel

Ledere som Trump kan være en alvorlig trussel mot det samfunnet som har blitt bygget opp i etterkrigstiden.

Det var varslet på forhånd: USAs president kunne komme til å fremstå mer negativ overfor sine allierte i NATO enn overfor Russlands president Vladimir Putin. Og forventningene ble til de grader innfridd.

Donald Trumps republikanske partifelle, tidligere president Ronald Reagan, er berømt blant annet for sin tydelige oppfordring til Sovjetunionens daværende øverste leder Mikhail Gorbatsjov: «Riv ned denne muren». Den muren av makt som Vladimir Putin har bygget opp ser ikke ut til å bekymre den amerikanske presidenten nevneverdig.

Trumps tone overfor Putin bar ikke mye preg av han her stod overfor en av USAs historiske hovedfiender, og en leder som ikke fremstår som noe demokratisk forbilde. Tidligere CIA-sjef John Brennan omtaler presidentens opptreden som ikke mindre enn forræderisk. Men Trump ser ikke ut til å la seg affisere av dette. Han tyr til Twitter og avfeier all kritikk som grunnløs eller misforstått.

Om man tar presidentens ord både denne og forrige uke på alvor er det grunn til alvorlig bekymring. Når det gjelder Trump er det riktig nok ikke lett å vite hva som er taktikk og hva som er realiteter.

Likevel virker det ubegripelig at han heller enn å kritisere Russland velger å lange ut mot sin egen etterretningstjeneste og sitt eget politiapparat. Den delvise retretten tirsdag bidrar først og fremst til å bekrefte bildet av en president som overvurderer sin egen evne til å mestre den internasjonale politiske arenaen.

Sett utenfra er en av de viktigste lærdommene fra Trumps presidentperiode så langt at vi må kjempe for det vi regner som verdifullt. Det blir ikke opprettholdt av seg selv. Ledere som Trump kan være en alvorlig trussel mot det samfunnet som har blitt bygget opp i etterkrigstiden.

Fra et norsk og et europeisk perspektiv er andre verdenskrig fortsatt en epoke som i stor grad preger hvordan vi tenker både om innenriks- og utenrikspolitikk. Her hjemme bidro krigs- og ikke minst etterkrigstiden til å forsterke erkjennelsen av hvor viktig solidaritet er.

Derfor var det om å gjøre å få etablert solide og langsiktige allianser som kunne hindre nye krigsutbrudd. Men nærmere 80 år etter krigens begynnelse må vi innse at vi kanskje i for stor grad har tatt disse forutsetningene for gitt.

Når man gang på gang opptrer så taktløst og historieløst som Trump gjør, er risikoen stor for at man setter i gang bevegelser man senere vil ha vanskelig for å stoppe. Trump virker ikke i stand til, eller nevneverdig interessert i, å ta ansvar for de langsiktige virkningene av sin egen fremferd.

Og han tar sjelden del i reell offentlig dialog med dem som tenker annerledes enn ham selv. Derfor må både Norge og Europa nå tenke gjennom hvilket rom man er interessert i å gi den amerikanske presidenten.

Hvis han blir møtt med stilltiende aksept eller med at andre ledere trekker på skuldrene fordi de har blitt vant til stilen hans, kan konsekvensene bli både alvorlige og farlige.