Frimodig jul

Det finnes fortsatt dem som hevder at julefeiringen er en fest for en fiktiv figur. Men de som bruker utestemme for å avskrive Jesus Kristus som en historisk person blir stadig færre.

I en artikkelserie om «Julemytene» har vi denne adventstiden sett på noen av de mest vanlige mytene som stadig popper opp, enten det er i tabloide oppslag eller i kommentarfelt.

Men spørsmål om julens historiske utgangspunkt besvares helt annerledes nå enn for 30-40 år siden. Vrangforestillingene henger fortsatt igjen.

Vi startet serien vår med spørsmålet om hvorvidt evangeliene bare er legender som har versert på folkemunne i lang tid før de ble nedskrevet. Lenge har det nemlig blitt hevdet at evangeliene ble nedskrevet først etter at de kristne hadde etablert menigheter rundt hele Middelhavet og overlevert evangeliene muntlig i mange generasjoner.

Dette, blir det hevdet, gjør at evangeliene slik vi kjenner dem i dag er et resultat av kirkepolitiske drakamper og lokale særinteresser.

Det er det imidlertid ingen grunn til å tro. Som høgskolelektor Bjørn Hinderaker sa i et intervju starten av desember er det mye som taler for at evangeliene tvert imot er svært tidlige og troverdige kilder til kunnskap om Jesu liv og hans budskap. Jesu jødiskhet ville for eksempel fort ha blitt skrellet av langs Middelhavets bredder.

Evangelienes sjanger har vært gjenstand for nye vurderinger, og en mener i dag at de ligger nærmest gresk-romerske biografier. I tillegg har arkeologien bekreftet mange av for eksempel Lukas’ historiske angivelser i sitt evangelium og i Apostlenes Gjerninger.

Den andre av artiklene tok for seg spørsmålet om hvorvidt Jesus er en slags kopi av tidligere guddommer. Her har vi sett artikkel på artikkel som i klare ordelag slår fast at det finnes mange guddommer som passer Jesu «profil» med jomfrufødsel, fødsel 25. desember, undergjerninger, død og oppstandelse og så videre. Men ser man på kildegrunnlaget faller det hele sammen som et pepperkakehus i januar.

Det er ikke bare det at det er vanskelig å finne mytiske kandidater som faktisk passer i rollen som Jesu forgjenger. De fleste som foreslås viser seg i tillegg å være nykonstruksjoner fra 1800-tallets oversettelser av antikke tekster.

For å kontekstualisere brukte oversetterne kjente kristne gloser på begreper som ikke egentlig ligner de kristne motstykkene. Dermed endte man opp med å finne likheter og koblinger som i realiteten ikke finnes.

Men hva så med mirakler? Kan en i 2017 tro på en fortelling som inkluderer overnaturlige hendelser? Som teolog Silje Bjørndal forklarte starter det spørsmålet et annet sted. Det starter med hva vi tror om den ytterste virkelighet. Tror vi at det ikke står noen bak og utenfor universet blir mirakler umulige.

Men når kristne tror på mirakler, noe jomfrufødselen utvilsomt må være, så er det med utgangspunkt i at alt som finnes er skapt. Og denne allmektige Skaperen står over – og utenfor – skaperverket. Når et slikt premiss ligger til grunn er det ikke lenger logisk eller fornuftig å hevde at mirakeltro er irrasjonelt.

I dagens avis tar vi opp spørsmålet om hvorvidt det gir mening å si at en kan feire jul på førkristent vis. Som professor Kristin Aavitsland påpeker vet vi ikke så mye mer om de førkristne feiringene her til lands enn at de involverte alkohol og antageligvis menneskeofringer. Hver sin smak, men vi vil hevde at den kristne julefeiringen er langt å foretrekke.