NOBEL-KANDIDAT: Plettfri vandel ikke er noen forutsetning for å motta Nobels Fredspris. Listen over vinnere inneholder en rekke navn med langt mørkere fortid enn Donald Trump, skriver Vebjørn Selbekk.  Foto: Carolyn Kaster, AP/NTB scanpix

Fredsprisen til Trump

fredag 11. mai 2018

Lederartikkel

Hvis Donald Trump lykkes med å gjøre den koreanske halvøya atomvåpenfri, fortjener han Nobels Fredspris.

Så er tid og sted endelig klart. USAs president Donald Trump og Nord-Koreas diktator Kim Jung-un skal møtes i Singapore den 12. juni.

Hvert eneste minutt av det historiske toppmøtet vil bli nitidig fulgt av en forventningsfull verden. For første gang på lenge finnes det nå nemlig en reell mulighet for at Nord-Korea vil oppgi sine atomvåpen.

Kim Jung-un lovte faktisk å gjøre det da han møtte Sør-Koreas president Moon Jae-in i slutten av april. Nord-koreanerens løfter ble gitt under forutsetning av at USA på sin side ville love å ikke invadere landet.

De siste ukenes positive utvikling på den koreanske halvøy er nærmest sjokkerende. Så sent som i september stod Donald Trump på FNs talerstol og omtalte Kim Jung-un som en «rakettmann på selvmordsferd». I samme slengen truet han med å «totalt ødelegge Nord-Korea».

Den gangen virket krigsfaren nesten overhengende. På den ene siden stod en ustabil nord-koreansk leder som prøvesprengte hydrogenbomben, det kraftigste våpenet skapt av mennesker, og prøveskjøt ballistiske raketter ut i Stillehavet.

Hans motstander var en utenrikspolitisk totalt uerfaren amerikansk president som åpent truet med å bruke sitt eget overlegne atomvåpenarsenal. Men bare ni måneder senere skal de to altså sette seg ned ved samme forhandlingsbord, et møte ingen annen amerikansk president før Trump har klart å få i stand.

Har vi rett og slett undervurdert Donald Trumps evner på det utenrikspolitiske området? Det spørsmålet må i hvert fall stilles etter den overraskende vendingen som begivenhetene i Sørøst-Asia har tatt. For Trumps retorikk, som får resten av verden til å holde pusten i krigsfrykt, har tydeligvis hatt den ønskede effekten på Nord-Koreas sterke mann.

Denne måten å skremme sine motstandere til forhandlingsbordet på har faktisk blitt brukt også av en annen amerikansk president. Forgjengeren Ronald Reagans måte å omtale Russland på møtte mye av den samme kritikken som Trump får for sin sabelrasling mot Nord-Korea. Reagan kalte Sovjet for «ondskapens imperium» og lovte å kaste landets ideologi på historiens skraphaug.

Aller mest beryktet er kanskje spøken han brukte i 1984 da han skulle teste en radiomikrofon. Reagan proklamerte at bombingen av Sovjet skulle starte om fem minutter. Den spøken satte Sovjets styrker i alarmberedskap, men bare to år senere satt Reagan og Gorbatsjov sammen i Reykjavik og forhandlet nedrustning.

Det må understrekes at mulighetene til å gå på en smell fortsatt er nesten like mange som minene i den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea. Men skulle Trump klare å atomavvæpne Kim Jung-un, har han gjort en kjempetjeneste for verdensfreden. Etter vår mening vil det være en bragd som kvalifiserer for en soleklar Nobels Fredspris.

Så vil sikkert mange innvende at Donald Trump har så mange andre tvilsomme sider som burde diskvalifisere ham som mottager av verdens mest prestisjetunge pris.

Vi kan forstå et slikt standpunkt, men vil likevel minne om at plettfri vandel ikke er noen forutsetning for å motta Nobels Fredspris. Listen over vinnere inneholder en rekke navn med langt mørkere fortid enn Donald Trump.