Finnes det en fremtid for KrF?
Faren for å falle under sperregrensen er økende. For KrFs del vil et slikt nederlag fort kunne bli skjebnesvangert.
Kristelig Folkeparti har alltid vært noe for seg selv i norsk politikk. Partiet har en spesiell historie, som religiøst fundert motkulturbevegelse. Hos partiets grunnleggere var ønsket først og fremst å få en tydelig kristen stemme i politikken.
De hadde neppe kunnet se for seg alt som kom til å skje med og rundt KrF i årene som nå har gått. Men historien står ikke stille. Alle partier forandrer seg. Også KrF.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Særlig rundt årtusenskiftet arbeidet partiet iherdig for å ta opp i seg mer av særpreget til kristendemokratiske partier rundt i Europa. Denne utviklingen har ikke stoppet opp, men den har vist seg vanskelig å forene med ønskene hos viktige velgergrupper.
Nå befinner partiet seg i en vanskelig situasjon. De to siste stortingsvalgene har vært partiets dårligste i etterkrigstiden. I høst vil det i realiteten være positivt om de når samme nivå som kriseresultatet på 5,5 prosent fra 2009.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Siden september i fjor har snittet av meningsmålinger aldri ligget høyere enn 5,2 prosent, ifølge nettstedet pollofpolls.no. I denne perioden KrF oftere sett firetallet enn femtallet på meningsmålingene. Dermed er faren for å falle under sperregrensen økende.
For KrFs del vil et slikt nederlag fort kunne bli skjebnesvangert. Partiets velgergrunnlag fremstår mer delt enn før, og det indre limet som holder KrF sammen ville antakelig mistet mye av sin kraft hvis partiet skulle stå igjen med kun et par enkeltrepresentanter påStortinget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Under Nordiske Mediedager i mai ble det presentert en undersøkelse hvor partimedlemmer ble spurt om hvem de hadde stemt på hvis deres eget parti ikke fantes. Blant de 604 KrF-medlemmene som deltok i undersøkelsen, svarte 35 prosent at de ville stemt Sp. 34 prosent ville stemt Høyre.
Disse to tallene alene sier en del om partiledelsens strategiske utfordring. Høyre og Sp representerer to ulike leire i norsk politikk, men begge ser ut til å ha betydelig støtte blant KrF-ere. 12 prosent av de spurte medlemmene ville stemt Ap, mens 4,5 prosent ville stemt Frp. 4,8 prosent ville stemt Venstre.
Vi skal ikke legge for mye i denne undersøkelsen, men tallene forteller oss likevel noe om hvor KrF-erne plasserer seg selv i det politiske spekteret.
I 1997 fikk Kristelig Folkeparti 353.082 stemmer. I 2013 var dette tallet redusert til 158.475. Så hva skal partiet gjøre? For å kunne drøfte dette spørsmålet på en mest mulig informert måte, er det nyttig å ha noen faktiske utviklingstrekk med i vurderingen.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et viktig forhold handler om lojalitet. Blant dem som stemte KrF i 2009, gjorde hele 88 prosent det også i 2013. Selv om lojalitet som regel er en god egenskap, illustrerer den her noe av KrFs akutte problem.
Rett nok klarer de å holde på en del av sine gamle velgere, men de strever med å tiltrekke seg nye. Når vi også vet at KrF tradisjonelt har de eldste velgerne, blir denne utfordringen ekstra aktuell med tanke på fremtiden.
Et utviklingstrekk som imidlertid kan være vel så viktig, er at KrFs velgere i særklasse identifiseres som mer religiøse enn de andre partienes velgere.
IfølgeBernt Aardal ogJohannes Berghs velgerundersøkelse fra valget i 2013 er omtrent samtlige KrF-velgere å regne som mer religiøse enn alle de andre partienes velgere.
Om vi holder disse tallene sammen, er det mulig å anta at KrF-velgerne nå i stor grad består av grunnfjell i ulike formasjoner, velgere som har et mer eller mindre tydelig religiøst utgangspunkt for sin stemmegivning.
Det var nettopp en slik situasjon partiet ikke ønsket å havne i, da de på 1990-tallet betonte at man ikke måtte være kristen for å stemme KrF. Men Kristen-Norge har forandret seg, og det har samfunnet for øvrig også. I kristenheten er splittelsen større.
Den mest åpenbare endringen har skjedd iDen norske kirke, synliggjort blant annet gjennom kirkemøtevedtaket om likekjønnet vigsel. Det er slett ikke gitt atÅpen folkekirkes ledelse vil føle noen utpreget politisk samhørighet med ledere i Indremisjonsforbundet.
Men på den annen side har ikke Den norske kirke historisk vært KrFs hovednedslagsfelt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
På den andre siden av spekteret ser vi også fremveksten av en ny kristen høyreside, anført ikke minst av et svært offensivtPartiet De Kristne. De fikk 17.351 stemmer i 2013, såvidt over 10 prosent av det KrF fikk.
Så langt er det lite som tyder på at dette styrkeforholdet har endret seg vesentlig. Men PDK illustrerer noe av det som gjør KrFs veivalg særlig vanskelig. Det gjør ogsåSylvi Listhaugs popularitet.
KrF har et religiøst utgangspunkt. Hvordan skal dette komme til uttrykk når samfunnet har blitt mer sekularisert? Skal man holde fast ved sin tradisjonelle profil, og fronte klassiske kristne kampsaker, eller heller tenke mer pragmatisk om hvor man faktisk kan få gjennomslag i dagens politiske virkelighet? Eller går det an å gjøre begge deler?
Oppslutningen om KrF kan bli avgjørende for hvem som får danne regjering etter valget. Men for KrFs egen del er det mer enn dette som står på spill. En mislykket valgkamp kan bidra til å føre partiet over i historien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor vil vi invitere til KrF-debatt i sommer. Kristelig Folkeparti ble grunnlagt av mennesker med tilhørighet i de samme miljøene som Dagen springer ut fra.
Samtidig som Dagen helt siden 1919 har vært partipolitisk uavhengig, har avisen fulgt KrF spesielt tett siden partiet ble grunnlagt i i 1933. Nå står partiet foran viktige og vanskelige valg.
Hva mener du partiet bør gjøre? Vi vil gjerne høre fra deg. Send epost tildebatt@dagen.noeller publiser innlegg selv, direkte pådagensdebatt.no og delta i samtalen.
Trykk her for å lese flere debatter og artikler om KrF
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
