SKAPER HÅP: Etiopias nye, reformvennlige statsminister Abiy Ahmed skapte stor begeistring i innsettelsestalen i april, der han tok til orde for å lære av tidligere feil og gjøre opp for gammel urett.  Foto: Mulugeta Ayene, AP Photo/ NTB Scanpix

Etiopias politiske vår

søndag 26. august 2018

Lederartikkel

Dette året har Etiopia opplevd et politisk mirakel.

Seks prester er drept, og en rekke ortodokse kirker er ødelagt i den østlige delen av Etiopia. I vestlige medier blir tragedien knapt funnet verdig en notis. Afrika blir for langt borte.

Konfliktlinjene på Afrikas Horn er for kompliserte. De dårlige nyhetene fra denne delen av verden kommer for tett. Vi klarer ikke å engasjere oss.

Men likevel. At seks prester er drept, er et forsiktig anslag fra en katolsk nyhetstjeneste. Andre nyhetsbyrå opererer med høyere tall. Uansett er det dramatisk. Så dramatisk at den nyvalgte etiopiske statsministeren, Abiy Ahmed, sist helg besøkte overhodet i Den ortodokse kirken for å overbringe sine kondolanser.

Tragedien skjedde nylig i den ustabile Somali-provinsen, øst i Etiopia. Siden april er en million mennesker fordrevet som følge av den langvarige konflikten mellom oromo- og s­omalifolket, ifølge Reuters. Torsdag meldte NTB at etiopiske myndigheter har pågrepet rundt 800 personer, fordi de skal ha oppildnet folk til vold og overgrep flere steder i landet.

Etiopia er et kontrastfylt land. Det er stort. Tre ganger så stort som Norge. De nesten 100 millioner innbyggerne til­hører en rekke etniske grupper. Det snakkes over 80 forskjellige­ språk. For mange av Dagens lesere er dette misjonslandet fremfor noe.

Norsk misjon har fått være med på å bygge opp Mekane Yesus-kirken til en sterk, nasjonal kirke. I dag teller den over fem millioner medlemmer og regnes for å være den raskest voksende lutherske kirken i verden.

Til tross for kirkeveksten er det også et land der kristne mange steder er blitt forfulgt. Både ortodokse og andre kristne er under press fra radikale muslimske grupper i deler av landet.

Paradoksalt nok er også den ortodokse kirke selv noen ganger en forfølger, når medlemmer konverterer til andre ­kirkesamfunn. Mange kristne har også klaget på at det forrige regimet hadde en sekulær agenda som rammet kirkene.

Etiopia er blitt omtalt som et av Afrikas mest undertrykk­ende land. Den politiske opposisjonen er blitt slått hardt ned på med vilkårlige fengslinger. Landet har hatt enorme ­korrupsjonsproblemer. For mange etiopiere ble flukt til slutt eneste utvei.

Så skjedde det mange har håpet på i årtier, men færre har våget tro skulle skje: Dette året har Etiopia opplevd et politisk mirakel. Heller ikke dét har fått den fortjente oppmerksomheten i vestlige medier.

I februar trakk den sittende statsministeren seg etter omfattende protester. To måneder senere ble reformvennlige Abiy Ahmed innsatt i embetet. Han skapte stor begeistring i innsettelsestalen, der han tok til orde for å lære av tidligere feil og gjøre opp for gammel urett. Han lovet å bekjempe ­korrupsjon, slå ned på rasisme ved at etnisk tilhørighet ikke lenger skal tillegges vekt, å sette politiske fanger fri og å starte nye samtaler med erkefienden Eritrea.

Abiy Ahmed, selv medlem i en evangelikal kirke, har for ­øvrig stor støtte blant kristenfolket i landet. Da Dagen besøkte­ Etiopia i sommer, sa folk at de knapt kunne tro at en slik ­positiv forandring kunne skje i deres levetid.

Innsettelsestalen var ikke bare fagre ord. I månedene som fulgte er over tusen politiske fanger satt fri. I juli kom Eritreas president Isaias Afwerki på besøk til Etiopia for første gang på 22 år, en uke etter at de to landene signerte en fredsavtale.

Enkelte opprømte etiopiere sammenlignet gjenoppbyggingen av forholdet til et av verdens mest isolerte land med Berlinmurens fall. Statsministeren har ellers gjort det til et varemerke at han oppsøker konfliktfylte steder selv, for å vise at han mener alvor når han lover å rydde opp. Slik var det typisk ham å møte opp hos Den ortodokse kirke for selv å uttrykke sin medfølelse.

Ikke uventet har den nye statsministeren møtt motstand. I juni ble et folkemøte der han talte avbrutt av et attentatforsøk. Fire mennesker ble drept og over 150 såret, men statsministeren selv slapp uskadd unna. «Til dem som prøver å splitte oss, vil jeg si: Dere skal ikke lykkes!», sa han etterpå i et tv-intervju.

Urolighetene de siste ukene er dårlig nytt for statsminister Abiy Ahmed. Det omtales som den største utfordringen siden han tiltrådte. Motstandere vil kunne bruke volden som argument for at han har gått for langt i sine demokratiske reformer. For at statsministeren har motstandere, er klart. ­Politikken hans er en trussel mot dem som har hatt fordeler av sin etniske tilhørighet og den omfattende korrupsjonen.

Det finnes folk innenfor politikk og næringsliv som vil bekjempe ham med alle midler. Desto viktigere er det at Norge og andre vestlige land kjenner sin besøkelsestid og gir den reformvennlige statsministeren all mulig støtte. Det konflikttrøtte folket på Afrikas horn fortjener at Etiopias politiske vår lykkes.