Et tap når kristne barnehager gir seg

Det er blitt tyngre å drive kristne barnehager. Desto viktigere er det å finne sammen, slik at man kan står sterkere til å møte utfordringene.

I løpet av et par generasjoner er barnehagene blitt den viktigste danningsarenaen for våre minste, i tillegg til hjemmet. 98 prosent av norske barn går i barnehage. Mange av disse tilbringer nesten like mye av sin våkne tid her som hjemme hos mor og far. Da er det klart at verdiene som blir formidlet i barnehagen preger barna våre. Det var dette de så, alle de kristne aktørene som startet egne barnehager for en del tiår siden. Mange steder hadde hver eneste menighet sin egen barnehage. Her fikk barna høre bibelhistorier og lære om de kristne høytidene som en naturlig del av opplæringen.

Les: Hvorfor blir stadig flere barnehager nedlagt?

I denne sammenhengen er det nedslående å se at så mange kristne barnehager har måttet gi opp, slik Dagen skrev tidligere denne uken. I snitt blir en kristen barnehage lagt ned annenhver måned her i landet. Det er dessverre ikke nytt. Slik har det vært i ti år. Mange menigheter opplever at det er blitt for krevende å drive barnehage. Myndighetene stiller strengere krav til bygg, utstyr, bemanning og innhold. Kravene kan være vel begrunnet, men for små, enkeltstående barnehageeiere blir det svært krevende. Særlig når mange opplever at de økonomiske rammebetingelsene blir strammet inn, slik at den økonomiske byrden for menigheter og bedehusforeninger blir for stor. Normisjons barnehager er blant dem som sliter, går det frem av den siste treårsmeldingen.

«Det var en befrielse for menighetene at de slapp å drive barnehage», sier kirkevergen i Stavanger, Svein Inge Thorstvedt. Det er ikke vanskelig å skjønne. På den andre siden erkjenner han at det var et nederlag: «Vi mistet en kontaktflate med folk i soknet», sier han. Denne utvidede kontaktflaten er en av flere grunner til at det har vært så verdifullt med barnehager drevet av kirker og bedehus.

Det vil være et stort tap for samfunnet vårt hvis avviklingen fortsetter i samme fart. For samfunnets del utgjør disse barnehagene en verdifull del av mangfoldet. De representer et alternativ som gir foreldre valgfrihet. For foreldre som er særlig opptatt av at barna skal vokse opp med den kristne troen som en naturlig del av livet, er det et umistelig gode at det finnes barnehager med utvidet formålsparagraf – og at de bruker de mulighetene som denne paragrafen gir dem.

Les: Nei til pride i barnehagen

Da er det oppmuntrende å høre om aktører som satser offensivt. Ett eksempel er NLMs 40 barnehager som faktisk går riktig godt. Et annet eksempel er Solkollen Barnehager, som Dagen fortalte om i går. De besto opprinnelig av fire barnehager, men har vokst til 20 med utvidet formålsparagraf. På sikt er målet å bli en nasjonal aktør. «Det bør være minst en kristen barnehage i hver by og tettsted», sier daglig leder i Solkollen Barnehager, Lasse Rosten.

Det er tungt å stå alene. Samarbeid er utvilsomt nøkkelen til å overleve for de gjenværende kristne barnehagene. Enten man velger å selge til en større eier eller andre former for forpliktende samarbeid, må respekt for barnehagenes egenart være en forutsetning. Myndighetene må også kjenne sin besøkelsestid og sørge for rammer som gjør at også de mindre barnehageeierne har mulighet for å klare seg. Disse barnehagene representerer en svært verdifull del av del av barnehagetilbudet.