REGEL: Få vil protestere mot en påstand om at et menneske normalt sett har ti fingre. Men det kan være kontroversielt å si at mennesket har to kjønn.  Foto: Elise Amendola, AP/NTB Scanpix

Et menneske har ti fingre

mandag 25. september 2017

Lederartikkel

Selvsagte påstander er blitt kontroversielle.

Påstanden i overskriften er så selvsagt at de fleste neppe ser poenget med å fremme den. Vi vet også at dette er en regel som av forskjellige grunner har unntak.

Likevel ser vi på andre livsområder at det selvsagte blir problematisert og relativisert på måter som de fleste for få år siden ville finne fullstendig absurde.

Dypest sett dreier det seg om et helt grunnleggende spørsmål: Finnes det en gudgitt orden i tilværelsen, eller er den et kaos der det ikke finnes prinsipper?

To forskjellige saker i lørdagens utgave av Dagen illustrerer noe av det som står på spill når en kristen virkelighetsforståelse, som innebærer en tro på et ordnet skaperverk, blir bekjempet.

Den ene var et intervju med legen og forfatteren Berit Austveg som er aktuell med boken «Abort - et etisk perspektiv». Den andre var en sak fra Storbritannia der et kristent ektepar protesterer mot at en gutt i klassen til deres seks år gamle sønn kommer på skolen vekselvis i jenteklær og gutteklær.

Austveg mener fosteret har vært for mye i fokus i abortdebatten. Den påstanden klinger meget underlig i våre ører. Abortkampen har jo gjennomgående vært en feministisk kamp om «kontroll over egen kropp».

Fosterets verdi har man knapt vært villig til å erkjenne. Austveg karakteriserer påstanden om at livet begynner ved unnfangelsen som «utdatert». Begrunnelsen er blant annet at 70 prosent av alle befruktede egg blir avstøtt av kroppen.

Men dette forandrer jo ikke på sakens realiteter. Det er ikke på noe senere tidspunkt i fosterets rimelig å trekke en grense der fosteret blir et individ. Å avslutte svangerskapet er å avslutte et liv.

Har vi ikke dette som prinsipp, settervi hele menneskeverdet på spill. Det rammer ikke bare de mest sårbare blant oss, nemlig de ufødte, men i sin konsekvens alle mennesker. Vi har gradert menneskelivet fordi vi ikke lenger ser det som gudgitt og hellig.

Her er det også mulig å se en parallell til den nevnte engelske saken. Når kjønn blir en sosial og psykologisk konstruksjon, og ikke en gave som er gitt av skaperen, åpner vi for en forvirring som vi ikke aner rekkevidden av.

I begge disse eksemplene finnes det vanskelige tilfeller der det kreves både medmenneskelig varme og offervilje for å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon.

Men løsningene som velges i dagens samfunn, søker å sette selve skaperordningene ut av kraft. Når det ufødte menneskelivets verdi oppheves og kjønnskategoriene oppløses, bryter vi ned prinsipper som er til alles beste.

Ordet prinsipp kommer fra det latinske principium, som betyr «opprinnelse» eller «første årsak».

Prinsipper gir et overordnet eller grunnleggende utgangspunkt for tenkning og handling. Prinsippene som følger av den kristne skapertanken, har vært helt grunnleggende for den vestlige kulturen.

Hvis tilværelsen er ordnet, vitner det om at det ligger en tanke og mening bak både den enkeltes og fellesskapets liv. Hvis tilværelsen er et kaos, der vi skal velge vår egen eksistens, er det mennesket som skaper seg selv. Ingenting er gitt, alt er mulig.

Vår tids «frihetskamp» på disse områdene baner dypest sett vei inn i et forvirrende fangenskap. Når vi mister felles gode prinsipper, rammer vi dypest sett oss selv og barna våre. Å problematisere dette er ikke hardt og ukjærlig. Tvert imot.