JØDE-VENN: Jahn Otto Johansen gikk bort på første nyttårsdag, 83 år gammel.  Foto: Knut Falch, NTB scanpix

En jødenes venn har gått bort

torsdag 4. januar 2018

Lederartikkel

Med Jahn Otto Johansens død har norsk presse mistet en av sine største og mest fargerike personligheter.

Han var stemmen fra Moskva, Washington og Berlin for en hel generasjon av NRKs lyttere og seere. Han var sjefredaktøren som omskapte Dagbladet til tabloidavis.

Han var den hardtarbeidende journalisten som likevel fikk tid til å skrive over 60 bøker. Han var den intellektuelle mediemannen som likevel kunne uttale seg like entusiastisk om sjømat som utenrikspolitikk.

Kort sagt: Presse-Norge blir mye fattigere uten Jahn Otto Johansen.

Mye godt og riktig er skrevet om ham etter at hans død ble kjent tidligere i uken. Men et viktig særtrekk ved personen og journalisten Jahn Otto Johansen har ikke blitt omtalt i den grad det for­tjener. Med hans bortgang har nemlig det jødiske folk mistet en av sine varmeste og viktigste forsvarere i norsk presse.

For slik svarte Jahn Otto Johansen i et intervju jeg gjorde med ham i 2001 i forbindelse med at han skulle bli pensjonist:

– Det viktigste i min journalistiske karriere har vært å skape toleranse for minoriteter, spesielt ­jøder, men også sigøynere, tatere og andre folk. Da får det ikke hjelpe at det kan virke bekvemmelig ­eller politisk korrekt å svikte det jødiske folket. Det vil jeg ikke være med på.

Her kan du lese hele intervjuet: – Vil huskes som «en sann israelitt»

Jahn Otto Johansen ble født inn i et pinsevennhjem, men distanserte seg i voksen alder fra det ­frikirkelige miljøet. Senere i livet konverterte han til den katolske kirke. Interessen for Israel og det ­jødiske folket tok han imidlertid med seg. Fra hjemmet kjente han geografien i Det Hellige Land bedre enn landskapet i sitt hjemfylke Telemark.

Han fikk også innprentet en dyp etisk forpliktelse til å støtte det jødiske folk. Senere ble engasjementet mot antisemittisme utviklet videre intellektuelt gjennom det han opplevde i sitt journalistiske ­arbeid, spesielt i Øst-Europa.

Jahn Otto Johansen var en mann som brukte sin fremtredende plass i norsk offentlighet til kontinuerlig å advare mot jødehatet. Han mente at den nye oppblomstringen av jødehat og rasisme er en av de største truslene vi står overfor i Europa.

Johansen påpekte at velferdsstatens muligheter er strukket så langt det går i vår verdensdel, men at det likevel skapes tapere. Da dukker straks de gamle syndebukkmekanismene opp. Og som så mange ganger før: Jødene får skylden.

Jahn Otto Johansen mente selv at ingen annen nordmann hadde skrevet mer om antisemittisme og det jødiske enn han selv. Og det stemmer nok. I tillegg til hans journalistiske produksjon er mer enn ti av bøkene hans viet disse emnene.

I intervjuet fra 2001 kom han også inn på ­livets slutt. Jeg spurte ham om hvordan han vil bli husket. Jahn Otto Johansens svar lød slik:

– Jeg vil gjerne bli husket som det uttrykkes i ­Bibelen: «en sann israelitt, en mann uten svik.» De ordene kunne jeg godt ha tenkt meg på gravsteinen min.