NASJONALHJEM: Det jødiske folk er ikke lenger forsvarsløse overfor de bekmørke kreftene i verdens folkedyp.  Foto: Tsafrir Abayov, AP/NTB scanpix

En hyllest til Israel

torsdag 19. april 2018

Lederartikkel

Jubileumsmarkeringen for staten Israel er en god anledning til å stoppe opp og minnes hva dette landet har klart å oppnå på sine første 70 år.

Og det er virkelig ikke lite. Tvert imot, det er faktisk intet mindre enn et moderne mirakel vi feirer i disse dager.

For da David Ben-Gurion utropte staten Israel i 1948 var det en nasjon med de fleste odds imot seg som ble født. Et land med bare 800.000 innbygger omgitt av Middelhavet på den ene siden og bare fiendtlige nasjoner på den andre.

Og alle som en sverget disse på at de skulle drive den nye staten ut i dette havet. Uavhengighetserklæringen var knapt lest ferdig før de arabiske nabolandenes overlegne hærstyrker gikk til angrep.

Og det var ikke bare nabolaget som var barskt. Selve landområdet som den nye nasjonen ble grunnlagt på, var også av det svært ugjestmilde slaget. I nord var det malariainfisert sump og i sør nærmest ubeboelig sand- og steinørkenen. Mange var i tvil om den jødiske statsdannelsen i det hele tatt ville være i stand til å overleve sitt første år.

Men nå syv tiår lenger ned i veien er situasjonen en helt annen. Staten Israel har ellevedoblet sitt opprinnelige innbyggertall. De har fremgangsrikt forsvart sitt territorium gjennom de krigene som nabolandene har påført dem.

I dag fremstår Israel som en moderne militær stormakt i regionen. Det har etter hvert blitt lite fristende for Egypt, Libanon, Syria, Jordan, Saudi-Arabia og de andre araberstatene å gå til krig mot det vesle, men ikke lenger svake, nabolandet.

Sumpene er tørket opp og omgjort til jordbruksland og ørkenen blomstrer. Det gjør også det israelske næringslivet. I 2018 fremstår den jødiske staten som en av verdens mest innovative og fremgangsrike nasjoner når det gjelder teknologi. I tillegg har det utrolige skjedd at Israel har blitt en olje- og gassproduserende nasjon.

Den nye staten har lyktes med å bygge opp et vestlig liberalt demokrati i et område av verden der slike ellers ikke eksisterer. Israel er det eneste landet i regionen som praktiserer frie og rettferdige valg. Israelske politikere er også alene om å måtte stå til ansvar for velgere, en fri presse og et uavhengig rettssystem.

For den jødiske staten er Midtøstens eneste rettsstat og den eneste nasjonen med full ytringsfrihet og pressefrihet. I tillegg respekteres religionsfrihet og minoritetenes rettigheter. Israel er et lys for sine naboland og deres undertrykte befolkning.

Men viktigst av alt, landet har blitt det som Theodor Herzl, Vladimir Jabotinsky, David Ben-Gurion og de andre av sionismens pionerer snakket, skrev og talte om med sitt nærmest profetiske klarsyn.

Israel er et nasjonalhjem for det jødiske folk. Jøder fra hele verden har strømmet til landet i årene etter grunnleggelsen. Ved 70-årsjubileet bor nesten halvparten av verdens jøder i denne verdens eneste jødiske stat.

Det jødiske folk er ikke lenger forsvarsløse overfor de bekmørke kreftene som overlever i verdens folkedyp fra generasjon til generasjon. Den trygge havnen som ikke fantes da jødehatet kulminerte og ble til Holocaust, den finnes nå og den heter Israel.