Det muliges tyranni

Mennesket kan fort bli sin egen verste fiende, ikke minst hvis vi lar det teknologisk mulige styre politikken.

Nå er det knapt noen nyhet at mennesket ødelegger for seg selv. Det har vi gjort siden tidenes morgen. Like fullt kan man få en følelse av at store ting står på spill denne våren, både i regjeringen og når de politiske partiene holder sine landsmøter og utmeisler fremtidens politikk.

Bioteknologi er et tema som går igjen på partilandsmøtene. Avgjørelser kan bli tatt som får store konsekvenser og viser seg nær umulig å reversere. Fordi en lar seg blende av det mulige – og lar voksnes behov veie tyngst. Da er det fort gjort å glemme festtalene om at hensynet til barns beste skal ha forrang, om at vi skal stå på de svakes og undertryktes side.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Vi trenger en debatt om tvillingabort

Dette kan bli et år der vi ødelegger for barna. Vi er godt i gang. Helseministeren har fått slått fast at aborter på friske tvillinger er juridisk ok. Men er det ok for tvillingen som blir tatt livet av?

Er det ok for den som får leve, men som må vokse opp uten broren eller søsteren som han eller hun delte plass med i mors mage?

Og er det et fremskritt, eller et stort skritt bakover, at man nå kan påvise egenskaper og avvik hos foster med en enkel blodprøve?

Man luller seg inn i forsvarsargumenter om at abort på tvillinger ogDowns-babyer er greit, fordi fosteret ikke har samme rettsvern når det er bitte lite som når det blir større. Men ingen av oss hadde vokst oss større, uten først å ha vært bitte små.

Heller ikke når det gjelder eggdonasjon eller surrogati er det nødvendigvis barnas beste som preger programutkastene. For ingen kan påstå at det er best å vokse opp uten å kjenne sin biologiske mor – og sin biologiske slekt. Hittil i historien har det ikke vært tvil om hvem mor var.

Men nå styres det bevisst mot det nest beste for barna. For de voksnes skyld. Og ingen kan hevde, uten lygekors på ryggen, at det er til barnas beste med surrogati når det åpner for muligheten for tre mødre involvert – og i ytterste konsekvens for menneskehandel, der barnet blir en vare.

LES OGSÅ:Flertall vil ha eggdonasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette kan også bli et år der vi gjør livet mer komplisert for kvinnene. For hvordan blir det å være søsteren til henne som ikke kan få barn selv, når hun trygler deg om å bære frem et barn for seg, hvis altruistisk surrogati blir lovlig?

Det blir ikke lett å si nei. Og det blir sannelig ikke lett å gi fra seg barnet som man har båret og født. All fødsel innebærer dessuten risiko, noe også eggdonasjon gjør, selv om risikoen er mindre.

Og hvordan blir det for de kvinnene som har donert egg, etter en tid, når det synker inn at de har biologiske barn der ute i samfunnet et sted, som de ikke kjenner? De vet ikke om barna har det bra. Blir det uten videre lett å leve med?

LES MER:Surrogati splitter folket

Dette kan bli året der vi ødelegger for oss selv, alle sammen, hvis vi gjør som enkelte i Venstre og Frp vil. For hvis vi lever lenge nok til å bli gamle og syke, kan det jo tenkes at vi kommer i målgruppen for aktiv dødshjelp. Igjen er det eufemismene, skjønnmalingen, som rår i debatten.

Det høres fint ut å ha kontroll selv. Men vil det kjennes like godt den dagen man føler at man er en byrde for samfunnet? Neppe. Ville det ikke da være bedre om det var bred politisk vilje til å satse på tilstrekkelig smertelinding og palliativ omsorg?

Mens følelsen av å rutsje raskt i utforbakke vokser, var det tross alt godt nytt atHøyres landsmøte i forrige måned valgte å utsette vedtaket om eggdonasjon til neste år.

HelseministerHøie argumenterte for at partiet trengte mer tid på å diskutere saken og se den i forbindelse med revideringen av bioteknologiloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er dessuten modig avKrFU å kreve omkamp på abortloven og stille ultimatum til regjeringssamarbeid i forkant av KrFs landsmøte i april.

LES OGSÅ: – Eggstokkene mine tar fyr

Denne helgen samles Venstre til landsmøte i Ålesund. Får flertallet i programkomiteen medhold, vil de gå til valg på å tillate surrogati og aktiv dødshjelp.

Vi håper at landsmøtet i stedet lytter til komiteens leder og nestleder,Terje Breivik ogAbid Raja. Begge advarer mot aktiv dødshjelp og altruistisk surrogati. Raja slår fast at «det skal være grenser for hvor mye vi skal tukle med naturen, selv om vitenskapen tillater det».

Her berører han et hovedpunkt i de mange dilemmaene som partiene skal ta stilling til denne våren. Vitenskapen sprenger stadig nye grenser. Det som var umulig i går, blir mulig før vi får sukk for oss. Men vi må ikke la oss fange i mulighetenes tyranni. Det er etikken som må få siste ord i politikken.

LES MER:De kjemper mot ja til surrogati