Der jernteppet aldri falt

Stefanusalliansen fyller 50 år. Det er tankevekkende at de i jubileumsåret mener at det på nytt er grunn til å vende oppmerksomheten mot de tidligere Sovjet-statene, snart tre tiår etter jernteppets fall.

Det var iSovjetunionen og de andre kommunistiske statene i øst det hele begynte, med et engasjement for kristne som ble forfulgt for sin tros skyld. Derfor ble navnet på den nystartede organisasjonen «Misjon bak Jernteppet».

Kristne i øst ble isolert, overvåket, fengslet og torturert. Et betydelig antall ble sendt til tvangsarbeid i Gulag-leirene. Likevel nektet mange kristne å la seg kue. De leste sine bibler i smug – hvis de hadde noen, og de møttes i hemmelighet.

LES:Har kjempet for trosfrihet i 50 år

En av trosheltene i den lidende kirken i øst var Richard Wurmbrandt. Han ble et viktig vitne om forfølgelsen i øst, etter at han selv ble brutalt behandlet i rumensk fengsel på slutten av 1940-tallet. Det er en stolt del av norsk misjonshistorie atDen norske Israelsmisjon var med på å hjelpe ham med å flykte.

Wurmbrandt var lenge omstridt. En del norske kirkeledere kunne ikke tro det var så ille som han hevdet. Det taler grunnleggerne av Misjon bak jernteppet til ære at de trodde på og sto sammen med ham.

De kommunistiske lederne kunne gjerne definere religion som opium for folket, men de klarte aldri å utrydde den kristne kirke. Mest på grunn av kirkens egen styrke, men det hadde også betydning at kristne i Vest tok sjansen på å reise bak jernteppet for å oppmuntre, gi praktisk hjelp – og ikke minst smugle bibler. Kirken i øst fikk se at de ikke sto alene.

Da jernteppet falt i 1989, skiftet organisasjonen navn til «Norsk Misjon i Øst» og i 2012 tilStefanusalliansen. De mente dette navnet var mer dekkende, fordi de driver arbeid en rekke andre steder i verden.

LES OGSÅ:Her mottar de Stefanusprisen

Men 50 år etter oppstarten må vi dessverre erkjenne at det finnes land i øst, der tøværet etter Sovjetunionens kollaps aldri nådde frem. I enkelte land, ikke minst i Sentral-Asia, har jernteppet aldri falt. Bruddene på trosfriheten er like ille i disse landene i dag, som i Sovjettiden, ifølge assisterende generalsekretærHilde Skar Vollebæk.

Alt tyder på at hun har rett. Ikke minst gjelder dette i diktatureneUsbekistan ogTurkmenistan, to land ved Silkeveien som har en rik kultur- og misjonshistorie, men også en brutal historikk når det gjelder forfølgelse av kristne.

I disse landene blir kristne fremdeles fengslet for sin tro og ofte idømt voldsomme bøter. Her må kristne fremdeles leve med overvåkning og møtes i skjul. Og her blir bibler og kristne bøker fremdeles sensurert og konfiskert.

Utviklingen er også bekymringsfull i andre land i regionen, som iTajikistan, der lovverket er blitt stadig mer undertrykkende. Og iKasakhstan, der myndighetene det siste året har gjennomført en rekke raid mot kirker.

NYHETSKOMMENTAR:En diktator er død, en konvertitt er fri

Når det gjelder undertrykkelse av kristne i Øst, er det også på sin plass å nevneHviterussland. Alexandr Lukasjenko ble lenge kalt Europas eneste og siste diktator. Den tittelen passer ikke like bra lenger, hvis vi regner Russland som del av Europa.

Samtidig somVladimir Putin har ledet landet i autoritær retning, er trosfriheten i Russland blir innskrenket. Dette kommer blant annet frem i en fersk rapport fraForum 18, et nyhetsbyrå med de tidligere østblokklandene som spesialfelt. Byrået ble startet etter initiativ fra blant andre Stefanusalliansen.

«Dessverre vil det være bruk for oss i nye 50 år», sier generalsekretærHans Aage Gravaas til KPK. Når han sier «dessverre», er det fordi det nok alltid vil forekomme forfølgelse av kristne. Men samtidig som kristne i Øst opplever undertrykkelse og forfølgelse, vokser kirkene sakte, men sikkert.

LES MER:Ber oss huske kvinnene i Sentralasia

Blant annet i land som Usbekistan, Turkmenistan og Kasakhstan, fordi mennesker som kommer til tro ivrig deler troen videre. På samme måte som kristne i den gamle Østblokken verdsatte at kristne brødre og søstre fra vest tok en risiko og reiste med bibler og oppmuntringer gjemt i bagasjen, trenger nye og gamle kristne i stan-landene i dag at vi ikke glemmer dem.