Den viktige kampen mot antisemittisme

De norske jødene er ikke mange. Men det må være et mål for oss alle at hver enkelt av dem skal kjenne seg trygge og respekterte over alt hvor de ferdes.

Regjeringen har lansert sin varslede plan motantisemittisme. Den kan bli et godt verktøy i kampen mot dette sørgelige fenomenet. Selvsagt skulle vi ønske at det ikke var behov for en slik handlingsplan. Så vel er det ikke.

Ved lanseringen påpekteErvin Kohn, forstander iDet Mosaiske Trossamfund i Oslo, det sørgelige faktum at ikke en gang etter Holocaust ble det slutt på antisemittismen. Negative holdninger til jøder florerer også i godt opplyste samfunn. Angrepene mot jøder og synagoger i Frankrike og Danmark, og skuddene mot vår egen synagoge i Oslo i 2006, viser hvor langt det kan gå.

En undersøkelse som ble utført avHL-senteret i 2012, viste at det slett ikke sto så bra til i Norge som vi kunne håpe. Samlet sett hadde 12,5 prosent utpregede fordommer mot jøder. Riktignok var dette relativt lite, sammenlignet med enkelte andre europeiske land, men på noen områder utmerket Norge seg negativt.

Blant annet svarte hele 19 prosent at de var enige i påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Det er nedslående at en tredel av jødiske elever i Oslo-skolen har opplevd negative hendelser, og at 60 prosent av elevene i Oslo har hørt ordet «jøde» brukt som skjellsord. De norske jødene er ikke mange, kun rundt 1500.

Men det må være et mål for oss alle at hver enkelt av dem skal kjenne seg trygge og respekterte over alt hvor de ferdes. De skal være trygge i barnehagen, trygge på skolen, trygge i synagogen – og trygge hvis de velger å bære kipa på hodet eller davidsstjerne rundt halsen når de tar trikken i Oslo eller buss i Trondheim.

Vi merker oss at professor og spesialist på antisemittisme,Christhard Hoffmann, som ledet HL-senterets undersøkelse, sier at han ikke tror at antisemittisme har økt i den generelle befolkningen siden 90-tallet. Men han sier samtidig at man ser en økning i enkelte grupper, og at dette eskalerer i tråd med konflikter i Midtøsten. Dette må vi våge å adressere.

Vi mener derfor at det er grunn til å følge nøye med på antisemittiske holdninger i radikale islamistiske miljøer for å avverge hatkriminalitet mot jøder i Norge. Men vi vil også rette en oppfordring til den muslimske innvandrerbefolkningen i sin alminnelighet, om at i Norge forventes samme raushet for jøder og jødiske symboler, som man selv ønsker for muslimske trosuttrykk. Vi skulle ønske at norske, muslimske ledere sto frem og slo dette ettertrykkelig fast.

«Kampen mot antisemittisme er en pågående kamp», sier Ervin Kohn. At regjeringen gjennom den nye handlingsplanen, peker på lærerutdanningen og skolen som en viktig arena for denne kampen, er naturlig. Skolen når alle lag av folket og har derfor suverene forutsetninger for å drive holdningspåvirkning. Men det forutsetter at handlingsplanen følges opp med tilstrekkelige midler, og vi forventer at dette vises tydelig igjen når statsbudsjettet legges frem i morgen.

Vi ser med forventning frem til regjeringens økte satsning på forskning og det nye prosjektet for å følge med på antisemittisme på internett. Og vi mener det er en riktig prioritering når samtlige politidistrikter nå pålegges å registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet. Den nye handlingsplanen signaliserer at regjeringen tar antisemittisme på alvor. Det er den beste forutseningen for å lykkes.