HØYESTERETT: Russlands høyesterett har opprettholdt avgjørelsen fra i mars der trossamfunnet Jehovas Vitner kriminaliseres.  Foto: Ivan Sekretarev

Den urett som (foreløpig) ikke rammer oss selv

tirsdag 25. juli 2017

Lederartikkel

Kriminaliseringen av Jehovas Vitner i Russland kan være et forvarsel om problemer som venter landets evangeliske kristne.

Jehovas Vitner tapte i forrige uke ankesaken som trossamfunnet hadde fremmet for russisk høyesterett. De hadde håpet retten ville oppheve forbudet mot trossamfunnet som ble vedtatt i vår. Men de tre dommerne brukte kun kort tid på å avvise hele anken.

Dermed opprettholdes vedtaket fra mars der Jehovas Vitner stemples som en ekstremistgruppe. Trossamfunnet hovedkvarter i St. Petersburg samt alle deres lokale Rikets Sal-lokaler inndras til fordel for den russiske stat. Forkynnelse av Jehovas Vitners lære kan nå straffes med flere års fengsel i Russland.

Les også:

Jehovas Vitners talsmann Yaroslav Sivulsky sa til de fremmøtte journalistene i rettssalen at avgjørelsen betyr at religionsfriheten i Russland nå er over. Det er vanskelig å være uenig i det. For at et samfunn skal ha religionsfrihet, må nemlig adgangen til å utøve og forkynne sin tro gjelde for alle.

For Russlands 175.000 Jehovas Vitner vil det å samles til religiøst møte nå være en kriminell handling. Med denne dommen har Russland trådt ut av det fellesskapet av siviliserte nasjoner der innbyggernes trosfrihet respekteres av myndighetene.

Det ser imidlertid ikke ut til å bekymre Russlands befolkning nevneverdig.

Les også:

En meningsmåling fra det uavhengige opinionsbyrået Levada viser at 79 prosent av russerne er positive til forbudet mot Jehovas Vitner. Tiltakene mot Jehovas Vitner gjennomføres også med sterk støtte fra Den russisk-­ortodokse kirken.

Det er et historisk paradoks at en kirke som for bare et kvart århundre siden selv ble forfulgt av myndighetene, nå støtter statsapparatets forfølgelse av et annet trossamfunn.

Trossamfunnet frykter nå at den russiske forbudslinjen skal spre seg videre til andre nasjoner som står Russland nær. En slik utvikling er tydelig for eksempel i nabolandet Kasakhstan.

Der har myndighetene stengt Jehovas Vitners kontorer i hovedstaden Almaty. Samtidig ble et medlem dømt til fem års fengsel anklaget for å spre religiøst hat.

Så er spørsmålet hvordan vi vestlige kristne tåler denne uretten som ikke rammer oss selv. Det er mye som tyder på at vi – i likhet med Russlands befolkning og den russisk-ortodokse kirke – tåler den inderlig vel.

Les også:

Jehovas Vitner er et upopulært trossamfunn. Og det er gode grunner til å være skeptisk. Men det går an å være sterkt uenig i Jehovas Vitners teologi og lære, men samtidig engasjere seg i deres menneskeretter. Etter vår mening burde evangeliske kristne være de første til å reagere når trosfrihet krenkes. Et angrep på noens religionsfrihet er et angrep på alles.

Vladimir Putins nasjonalistiske prosjekt inneholder også sterke elementer av religiøs ensretting. Det kan komme til å ramme også protestantiske kristne.

Den russisk-ortodokse kirke har åpent alliert seg med Putin. Til gjengjeld ønsker de bistand i konkurransen om sjelene, særlig mot brysomme og voksende evangeliske menigheter.

Problemene som Jehovas Vitner nå opplever, kan være uretten som bare foreløpig ikke rammer oss selv.