«Kirkeuka må få invitere akkurat hvem de vil. Det er deres fulle rett. Men de må slutte med å late som de forsøker å tegne et balansert bilde av konflikten», skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk på lederplass. Foto: Marianne Løvland, NTB scanpix

Den smakløse kirkeuka

onsdag 20. september 2017

Lederartikkel

Neste uke er det igjen klart for et av de mest smakløse kirkelige arrangementene i Norge.

Det er den tiden på året da det kirkelige etablissementet skal slå seg for brystet i sin egen selvgodhet og moralske overlegenhet og rakke ned på verdens eneste jødiske stat.

Den årlige anledningen for norske religiøse samfunn til å angripe den eneste nasjonen i regionen med religionsfrihet. Kristne organisasjoner skal kritisere den ene landet i området der den kristne minoriteten faktisk lever i fred og sikkerhet.

Velkommen til Kirkeuka for fred i Israel og Palestina.

 

 

Fjorårets utgave var den mest ekstreme så langt. Da tok arrangørene Gud til inntekt for sin anti-israelske agenda. Kirker og menigheter rundt om i Norge ble oppfordret til å be mot den livreddende sikkerhetsbarrieren som Israel har opprettet for å forhindre terror.

Som vi vet har tallet på terroraksjoner minket betydelig etter at muren eller gjerdet ble bygget. Mange menneskeliv er spart og antallet familier som opplever å få sine kjære hjem i en kiste eller i rullestol på grunn av islamistisk terror har gått sterkt ned.

Det faktumet gjorde altså ikke gjort inntrykk på en kirkeuke som påstår seg å kjempe for fred. I stedet brukte man i fjor flittig bibelverset fra Efeserbrevet 2:14 der det står om at Gud bryter ned murer, altså underforstått at Gud skal bryte ned Israels sikkerhetsbarriere.

Denne typen besvergelser har, som alle kan se, ikke blitt besvart. Og i år har Kirkeuka unngått de verste formene for åndeliggjøring av den vanskelige konflikten. Denne gangen er det ensidigheten som er arrangementets største problem.

BOIKOTTILHENGER: Sahar M. Vardi har gjort det til en livsoppgave å skade sitt eget land, skriver Vebjørn Selbekk på lederplass. Foto: Privat

Ifølge forhåndsreklamen skal årets utgave ha ungdom i fokus. «Vi håper å kunne invitere gjester fra begge sider av konflikten», skriver Kirkeuka på sine nettsider.

Det høres fromt ut, men er ikke verdt noe som helst. For Israels syn på konflikten er nemlig ikke velkommen i Kirkeuka. Her er det bare stemmer som er enig med de norske arrangørene, som skal høres.

Som Dagen skriver i dag skal nemlig «det israelske synet» representeres av den jødiske aktivisten Sahar M. Vardi. Den 26 år gamle kvinnen er i sitt hjemland Israel særlig kjent for to ting.

Hun nekter å forsvare landet sitt til tross for at det er i krig og hun har gått i fengsel for å unngå den obligatoriske militærtjenesten. I stedet har hun valgt å kjempe for en internasjonal boikott av Israel.

Sahar M. Vardi har gjort det til en livsoppgave å skade sitt eget land.

Kirkeuka må få invitere akkurat hvem de vil. Det er deres fulle rett. Men de må slutte med å late som de forsøker å tegne et balansert bilde av konflikten. For det bildet de gir er ensidig nærmest inntil det parodiske.

Det blir veldig synlig når «den israelske representanten» de inviterer faktisk er en person som i Israel i beste fall sees på som en kuriositet, i verste fall som en slags forræder.

I Israel vil man helt forståelig reagere mot å la seg representere av folk som Sahar M. Vardi. Hun representerer like lite den jevne israeler som Fahad Qureshi i Islam Net representerer oss nordmenn.