Dalende engasjement for livsvern?

Marie Ljones Brekkes utfordring treffer alle oss som kaller oss kristne, uavhengig av hvilket parti vi stemmer på.

«Er det frykt for å provosere som gjør at vi velger å holde en lav profil? Eller bryr vi oss faktisk ikke mer?» Spørsmålene ble stilt av Marie Ljones Brekke, leder i Stavanger KrF,i frispark-spalten her i avisen på lørdag.

Bakgrunnen var at det i 2016 ble foretatt 13.169 aborter her i landet. Spørsmålene er ubehagelig aktuelle. Det konkrete bakteppet er det allerede omtalte landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom. Men problemstillingen er aktuell også langt utover KrFU.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er lenge siden vi kunne registrere noe bredt engasjement for livsvern, også i kristne miljø. Og det er nærliggende å spørre om det er frimodigheten eller engasjementet som har avtatt.

I våre dager ser vi flere tegn til at kampen om menneskeverdet trer frem som det kanskje aller viktigste området der den kristne kirke har et særlig viktig bidrag.

Vi ser det i begge ender av livet. Og vi ble minnet om det senest da filosofen Peter Singer nylig besøkte Oslo.

Tanken om at mennesket har uendelig verdi i kraft av å være skapt i Guds bilde ble ikke etablert av seg selv, og den blir ikke opprettholdt av seg selv. Hvis vi ikke holder bevisstheten om hva et menneske er høyt, er det fare for at menneskeverdet blir redusert.

Historien gir oss mange eksempler på situasjoner hvor menneskets verdi i praksis blir vurdert gjennom hvilken nytteverdi enkeltpersoner har.

Men i de vanskelige debattene om gen- og bioteknologi, hvor de opplagte svarene ikke alltid er lette å få øye på, kan vi ikke tillate oss å overse det sivilisasjonsbruddet som abortloven representerer.

Og det er nettopp her den kristne stemmen kan være et viktig bidrag i samfunnsdebatten. Da er det urovekkende at selv ungdomspolitikerne i Kristelig Folkeparti synes å være på vei bort fra det standpunktet som kanskje mer enn noe annet har gjort dette partiet til et av landets viktigste økumeniske prosjekt.

Det er verdt å merke seg Marie Ljones Brekkes stemme også på den måten at hun representerer et gjennomtenkt tyngdepunkt i Kristelig Folkeparti. I ønsket om å få bredere oppslutning står partiet i fare for å svekke kontakten med sitt eget grunnfjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det er ikke minst de distinkte kristne verdisakene som har definert dette partiet. Derfor er det en feilvurdering å tro at partiet kan vinne terreng ved å tone ned sitt eget særpreg.

Samtidig er det også nødvendig å huske at KrFs grunnfjell er en mer sammensatt størrelse enn en del på høyresiden i partiet synes å ville innse. Derfor er det mer konstruktivt å la argumentene tale enn å påberope seg en oppslutning det ikke er sikkert at man har.

Marie Ljones Brekkes utfordring treffer alle oss som kaller oss kristne, uavhengig av hvilket parti vi stemmer på. KrF trenger en faktabasert og konstruktivt høyreside. Norske kristne trenger en oppvekker når det gjelder hvor fundamental forståelsen av menneskeverdet er for forståelsen av selve livet.