TELETORG-EVANGELIST: Svein Magne Pedersen er Norges mest kjente mirakelpredikant. Han er også den eneste forkynneren som tilbyr dyr forbønn mot betaling på Teletorget.  Foto: Wemunn Aabø

Bønn mens taksameteret løper

søndag 5. november 2017

Lederartikkel

Svein Magne Pedersen befinner seg i en særstilling når det gjelder måten han skaffer inntekter til sitt arbeid på.

Som Dagen fortalte før helgen, har KrF-politikeren Erik Lunde og mirakelpredikanten Svein Magne Pedersen barket sammen på Facebook. Politikeren kalte predikanten «en bedrager» og sistnevnte svarte med å true med advokat og rettssak.

LES:

Vi er glad for at de to nå har skværet opp. Svein Magne Pedersen er ingen bedrager og Erik Lunde burde ikke kalt ham for det. Det er bra at han nå har trukket den anklagen. Det ser også ut som Pedersen, på sin side, har skjønt hvor meningsløst det ville være å starte en juridisk prosess.

Så vidt vi har kunnet forstå Det nye testamentet, er det ikke akkurat det å rope på advokater og politi, som Jesus anbefaler sine etterfølgere å gjøre når noen taler ondt om dem.

I intervju med Dagen fastholder likevel Lunde sin kritikk av at Pedersen tidvis krever penger av de som søker forbønn. Og denne kritikken er vi enig i.

Ved siden av sin ordinære møte- og forbønnsvirksomhet tilbyr Svein Magne Pedersen bønn for syke via Teletorget. Dette er en tjeneste der innringeren betaler et beløp per minutt til tjenestetilbyderen, i dette tilfellet Pedersens stiftelse Misjonen Jesus Leger.

En samtale med forbønn kan lett komme opp i flere hundre kroner. Han har også opprettet en «telekirke» der møtedeltagerne må betale for å få adgang via telefonen.

I tillegg arrangerer Pedersen «mirakeltorsdager» på sitt senter i Vennesla der syke kan bestille time. Disse forbønnshandlingene tar predikanten seg også betalt for.

Svein Magne Pedersen driver en omfattende virksomhet og vi skjønner selvfølgelig behovet for finansiering. Men samtidig står denne mirakelpredikanten i en særstilling når det gjelder måten han skaffer inntekter til sitt arbeid på.

De fleste andre forkynnere setter sin lit til frivillige gaver, den finansieringsmåten for kristent arbeid som Bibelen beskriver. Så vidt vi vet er det ingen andre seriøse, kristne predikanter i Norge som opererer på Teletorget.

Etter vår mening burde Pedersen la spåkjerringer og andre kvakksalvere være alene der. Det er noe grunnleggende problematisk med denne typen bønn til Gud mens taksameteret tikker og går.

Vi har lest de forklaringene Pedersen gir på sin egen hjemmeside for Teletorg-virksomheten han bedriver. Vi ble langt fra overbevist, heller enda mer skeptisk.

I artikkelen «Et forsvar for Teletorget» skriver Pedersen blant annet: «Noen har beskyldt oss for å utnytte syke og gamle økonomisk. Er det mer etisk riktig at folk skal utnytte oss økonomisk, stjele vår tid og krefter uten å gi noe for arbeidet?»

I samme artikkel skriver Pedersen at Jesu ord til sine disipler «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det» er Frelserens mens misforståtte utsagn. Mon det? Kanskje kan det være Pedersens egen eksegese som har sine mangler?

Forbønn for syke, nødlidende og fortvilte mennesker kan ikke behandles på samme måte som ordinær forretningsvirksomhet. Det er ikke slik at folk som får gratis forbønn, utnytter deg økonomisk, Svein Magne Pedersen. Nådegaver gis ikke for egen økonomisk vinning.