LEDER: Syv år gamle Liel Levitan fra Haifa, som allerede er europamester i sin klasse, nektes å delta i en internasjonal sjakkturnering i Tunisia fordi hun er israeler. På bildet står Tunisias statsminister Youssef Chahed på talerstolen i det tunistiske parlamentet. Foto: Hassene Dridi, AP / NTB scanpix

Apartheid i Midtøsten

mandag 30. juli 2018

Lederartikkel

Hvis man skal finne apartheid-tilstander i Midtøsten, er det ikke i Israel man skal lete.

Både Bergens Tidende og Fædrelandsvennen benytter seg av ordet apartheid når de på lederplass kommenterer den nye identitetsloven i Israel. Det er en grov, usann og urettferdig fremstilling av forholdene i Midtøstens eneste demokrati.

For man kommer ikke fjernere fra apartheid i denne regionen enn nettopp i den jødiske staten. Israel er et lysende eksempel på at det er mulig - også i Midtøsten - å etablere en nasjon basert på prinsippene om folkestyre, ytringsfrihet, rettsstat, trosfrihet og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn og opphav.

Men det et riktig at apartheid langt fra er noe ukjent fenomen i Midtøsten.. Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller statsborgerskap finnes i større mengder der enn kanskje noe annet sted på jorden.

Der Sør-Afrika og sørstatene i USA lenge holdt seg med strender, benker og drikkefontener som var for «whites only» har et land som Saudi-Arabia en hel by som er forbeholdt «muslims only». Kun muslimer har adgang til millionbyen Mekka. Muhammeds fødeby er så hellig at «urene» kristne og jøder ikke får slippe inn i den i det hele tatt.

Det aller mest alvorlige utslaget av muslimsk apartheid-ideologi er den utbredte forfølgelsen av den kristne minoriteten. Midtøsten er faktisk i ferd med å tømmes for kristne uten at det ser ut til å opprøre enkelte lederskribenter like mye som en israelsk lov som ikke endrer noe som helst.

I regionen finnes det også en helt systematisk apartheid-tilstand rettet mot israelske borgere. 17 muslimske land har lover som helt forbyr israelere å betrede deres territorium.

Denne systematiske diskrimineringen og rasismen får utslag på en lang rekke samfunnsområder. Også det feltet som mer enn noe annet skal representere en fredelig og upolitisk kappestrid mellom nasjonene, nemlig idretten.

Visste du for eksempel at det er muslimsk apartheid som er grunnen til at Israel deltar i den europeiske sonen i kvalifiseringen til fotball-VM, i stedet for i den asiatiske der de geografisk hører hjemme? I Europa finnes det ingen muslimske nasjoner som nekter israelere adgang, slik det gjør i Asia.

Denne formen for apartheid er dessverre godkjent og satt i system av det internasjonale idrettsfellesskapet.

I forrige uke så vi et nytt helt absurd utslag at av arabisk apartheid mot israelere. Syv år gamle Liel Levitan fra Haifa, som allerede er europamester i sin klasse, nektes å delta i en internasjonal sjakkturnering i Tunisia nettopp fordi hun er israeler.

Dette skjedde altså i et land der sentrale aktører nylig fikk Nobels fredspris på grunn av den positive utviklingen i nasjonen. Men Tunisia har altså ikke kommet lenger på fredens, forsoningens og demokratiets vei enn at de nekter en syvårig jente adgang for å spille sjakk.