Siv Jensens nei

Siv Jensen har konvertert. Hun har forlatt den troen på norsk EU-medlemskap som fikk henne til å stemme ja i 1994. Nå bekjenner Frp-lederen seg til et nei-standpunkt.

Jensens snuopersjon, som hun kunngjorde i et intervju med NTB i forrige uke, er en god nyhet for norskeEU-motstandere. Og det er samtidig en viktig forandring som kan påvirke dynamikken i dette spørsmålet. For vi har aldri tidligere hatt et stort parti som engasjerer seg mot norsk EU-medlemskap.

I den siste EU-avstemningen i 1994 var det som kjent kun små partier som hadde tatt standpunkt mot EU. Nå gikk riktignok Senterpartiet fra lite til stort parti i løpet av EU-debatten den gangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Partiet til nei-dronningAnne Enger fikk hele 16,7 prosent i 1993, det siste valget før EU-avstemningen. Men ved første stortingsvalg etter at nei-resultatet var sikret, havnet de tilbake på gammelt og mer beskjedent nivå.

De to tradisjonelt største partiene i Norge, Arbeiderpartiet og Høyre, drev på 90-tallet valgkamp på ja-siden, mens Frp ikke ville ta et formelt standpunkt. I stedet herjet de interne motsetningene partiet på en ødeleggende måte. Valgresultatet i 1993 er det dårligste for Frp de siste 30 årene. Den gangen måtteCarl I. Hagen & co nøye seg med fattigslige 6,3 prosent.

Siv Jensen har ikke tenkt å gjøre samme feil. Hun har nok innsett et stort parti som Frp ikke kan forholde seg tause og uten standpunkt når så viktige politiske spørsmål debatteres. Vi tror derfor ikke det er tilfeldig at partilederens avklaring kommer samtidig somBrexit nå gjør europapolitikken aktuell igjen. Sannsynligvis er det sporene fra tidlig 90-tall som skremmer.

Det er god grunn til å både håpe og tro at partilederens standpunkt vil få betydning for resten av partiet. At det vil føre nettopp til at Frp blir en del av nei-siden i norsk EU-politikk.

Foreløpig er partiprogrammet taust om dette spørsmålet. Men nå rører det på seg. Partiets ungdomsorganisasjon har allerede gjort det klart at de vil arbeide for at partiet skal ta et klart standpunkt mot norsk EU-medlemskap.

Og nyomvendte Jensen er langt fra alene blant toppfolkene i partiet i sitt syn. NestlederPer Sandberg har tidligere offentliggjort at han har gått fra ja til nei.Sylvi Listhaug, som har en sterkt stigende stjerne i Frp og kan være en kommende partileder, har allerede i lang tid befunnet seg på nei-siden. Faktisk helt fra før hun fikk stemmerett.

Da Jensens nei-standpunkt ble kjent skrev Listhaug følgende på sin Facebook-side: «Veldig bra, Siv! Er så glad at du også er mot norsk medlemskap i EU! Jeg hadde ikke stemmerett i 1994, men var aktiv EU-motstander og deltok også på den store markeringen mot medlemskap i Oslo det året».

Det har neppe unngått partistrategenes oppmerksomhet at nei-vinden som nå blåser over Europa har mange gjenkjennelige FrP-trekk. Det gjelder blant annet ønsket om strengere innvandringspolitikk, kampen mot islamisering og skepsis mot byråkrati. Det gjør nok også avgjørelsen om å ende opp på nei-siden enklere.