Netanyahu i Uganda – første stopp på Afrika-rundturen. Foto: Reuters/NTB Scanpix

Netanyahus personlige offer

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var i går tilbake på historisk grunn i Entebbe i Uganda. Historisk for den nasjonen han leder. Og historisk for familien Netanyahu.

Denne flyplassen utenfor den ugandiske hoved­staden Kampala var for akkurat 40 år siden åstedet for det berømte Entebbe-raidet.

Natt til 4. juli 1976 tok israelske spesialsoldater seg inn i ­terminalbygningen i Entebbe og frigjorde omkring 100 jødiske gisler. Flypassasjerene var en uke ­tidligere blitt tatt til fange da en Air France-flight mellom Paris og Tel Aviv ble kapret av palestinske og vesttyske terrorister.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Flyet ble via omveier tvunget til å lande på ­Entebbe-flyplassen der terroristene ble beskyttet av Ugandas beryktede diktator Idi Amin og hans ­væpnede styrker. Alle ikke-jødiske passasjerer ble frigitt. Men de jødiske og israelske fangene ­skulle brukes som utpressingsmiddel overfor Israels ­regjering. Kravet var at en rekke fengslede terrorist­er skulle løslates.

Israels daværende statsminister Yitzhak ­Rabin stod overfor et umulig valg. Hvis han gikk med på terroristenes krav, ville det bare utløse enda flere kapringer og terroraksjoner.

Men en redningsaksjon i et fiendtlig land nesten 4000 kilometer borte, virket også umulig. Og hvis man mot alle odds skulle klare å ta seg til stedet der gislene satt, var sjansen fortsatt stor for at terroristene skulle henrette fangene så fort de skjønte at de var under angrep.

Det israelske forsvaret ville imidlertid prøve­. Planen deres var å fly elitesoldater og utstyr til ­Entebbe i fire Hercules transportfly. De skulle nedkjempe terroristene og de ugandiske militærstyrk­ene for deretter å frigi gislene. Samtidig skulle ­israelerne ødelegge alle ugandiske jagerfly på bakken for å sikre sin egen retrett.

Forsvaret fikk til slutt den ambisiøse og risikable planen sin godkjent av en tvilende statsminister Rabin. Han hadde i stillhet allerede skrevet ferdig avskjedserklæringen sin i tilfelle aksjonen skulle ende i en blodig fiasko.

Men den trengte han aldri å lese opp. Entebbe-raidet ble i stedet en av de mest spektakulære kommandoaksjonene i historien. Og mer vellykket enn de fleste hadde kunnet drømme om. Frigitte gisler og utslitte soldater ble mottatt som helter ved hjemkomsten til Israel.

Men for de israelske styrkene var det ett stort skår i gleden. De hadde en fallen kamerat med seg i flyet hjem. Den øverstkommanderende under bakkeaksjonen på Entebbe, Jonathan Netanyahu, hadde blitt truffet og drept i ildkampen som oppstod med de ugandiske styrkene.

Jonathan var storebroren til den nåværende israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Derfor var det en både stolt og bedrøvet statsminister som talte i Entebbe i går. Stolt over hva Israels væpnede styrker er i stand til å oppnå. Men selvfølgelig bedrøvet over sitt eget personlige tap.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slik sett var seremonien på Entebbe-flyplassen i går også et sterkt symbolsk øyeblikk for israelsk offentlighet. I Israel vet man at friheten kommer med en høy pris. I blant også en høy personlig pris. Israels statsminister har selv vært med å betale den.