Nå banker kristne egyptere på døren

Mellom 30 og 40 kristne egyptere har den siste måneden kommet til Norge for å søke beskyttelse. De representerer en ny gruppe asylsøkere. Etter det Dagen kjenner til, har ikke kristne egyptere søkt asyl i Norge tidligere på grunn av religiøs forfølgelse.

Emigrasjon fra Egypt er likevel ikke noe nytt. Dette kan vi lese om i den svært interessante boken «De kristne i Midtøsten», som kom ut i høst. Her skriver forskerenKari Vogt at emigrasjonen fra landet for alvor startet midt på 1950-tallet, og den omfattet både kristne og muslimer.

LES:UD vil sikre bedre hjelp til kristne

Mens muslimene ofte søkte til de rike, arabiske oljestatene, bosatte mange koptere seg permanent i USA, Europa og Australia. Mot slutten av det 20. århundre akselererte imidlertid den koptiske emigrasjonen kraftig.

Den koptiske kirke er fremdeles det største kirkesamfunnet i Midtøsten, og Egypt har den største kristne befolkningen i regionen. Man har gått ut fra at de kristne utgjør ti prosent av landets befolkning, men prosentdelen er synkende. De kristnes utvandring har fortsatt etter at president Mubarak ble kastet som resultat av det arabiske demokratiopprøret i 2011.

Som vi alle vet var det ikke demokrati som ble resultatet da Det muslimske brorskapetsMohamed Mursi ble innsatt som historiens første demokratiske valgte president i Egypt. At han ikke klarte å få den skakkjørte økonomien på fote i løpet av sin korte regjeringstid, var gjerne forståelig, men like fullt en skuffelse for et frustrert folk. Men enda verre var den raske nedbyggingen av demokratiske institusjoner og den tydelige islamiseringen av samfunnet som han sto for.

Kopternes pave Tawadros II gav sin entydige støtte til general Abdel Fattah al-Sisi etter militærkuppet som avsatte Mursi i 2013 – på samme måte som forgjengeren, pave Shenouda III, hadde støttet Mubarak.

Egypts kristne ble raskt utpekt som syndebukker og ansvarlige for Morsis fall. En bølge av hevnangrep rammet over 50 kirker, skoler og andre kristne bygninger ble helt eller delvis ødelagt, og kristnes hjem og butikker ble rasert. Som så mange ganger før, var det ingen beskyttelse å få fra myndighetene, selv om kirkeledelsen bad om det.

Og slik har det fortsatt. Voldelige angrep mot kristne forekommer ofte, men i stedet for å straffe de skyldige, tvinges ofrene til å delta på forsoningsmøter. Slik har man skapt en kultur med straffefrihet der overgriperne slipper fri og de kristne nærmest må be om unnskyldning for sin eksistens.

President al-Sisi deltok riktig nok på julegudstjeneste og har lovet gjenoppbygging av kirker, men mange tolker dette som symbolpolitikk. «President al-Sisi har innført et regime som er strengere og mer undertrykkende enn Mubaraks», skriver forsker Berit Thorbjørnsrud, redaktør for den nevnte boken.

LES OGSÅ:Rekordmange kristne på flukt

Anerkjente Pew Institute har pekt på Egypt som et land der det er svært vanskelig å være kristen, fordi man utsettes for hard undertrykkelse både fra staten og medborgere. Åpne Dører melder om en forverret situasjon i Egypt på grunn av økt muslimsk radikalisering i sin nylig publiserte rangering over verdens verste kristenforfølgere.

De nyankomne kristne asylsøkerne fra Egypt er gjerne de første i sitt slag i Norge. Mye tyder på at de ikke blir de siste. At de kommer hit er et signal om at utviklingen i hjemlandet er svært alvorlig.