Mellom ateisme og sekularisme

Det må være avgjørende viktig for kristne å kjempe for retten til å la sitt kristne ståsted påvirke også ens politiske holdninger.

Vi lever i et samfunn hvor staten spiller en sentral rolle. Det politiske Norge er i stor grad sosialdemokratisk. Det har sine historiske grunner.

Men etter hvert som samfunnet har endret seg, blir også selve samfunnsmodellen utfordret. I et mer mangfoldig samfunn, står en del ordninger som har sitt utspring i det tidligere enhetssamfunnet for fall.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette gjør seg blant annet gjeldende på det religiøse området. Vi har allerede sett endringer iDen norske kirkes stilling iGrunnloven. Denne våren har vi også fått en debatt om statsstøtte til trossamfunn.

Hvilke holdninger skal den norske stat akseptere hos religiøse samfunn som mottar offentlig støtte?

Problemstillingen er både vanskelig og viktig. Og standpunktene er uunngåelig preget av de ulike aktørenes egne ståsteder. Da er det viktig at vi erkjenner dette, og forholder oss til det.

I et gjennomført ateistisk samfunn kan det være vanskelig å fremme religiøse standpunkter overhodet. I et sekulært samfunn trenger man ikke nødvendigvis noe slikt forbud, for religiøse vurderinger er henvist til privatsfæren.

Da kan man tro på amuletter eller på den treenige Gud, det blir ens egen sak. Kort sagt står enhver fritt til å tro på det hun eller han vil, så lenge man holder troen sin unna samfunnsdebatten.

Idet vedkommende ønsker å la sin religiøse overbevisning få praktiske konsekvenser i form av standpunkter og holdninger som blant annet påvirker politiske ståsteder, er saken en annen.

Hvorfor og hvordan skal et menneske som ikke tror på Gud, anerkjenne religiøst baserte argumenter fra et menneske som tror på Gud? Det er slike spørsmål vi stadig oftere møter på i dagens Norge. Og det er her Norges kristne må være på vakt.

En ting er SVs styringsiver. Den er velkjent. Det er ingen grunn til å tro atSosialistisk Venstreparti akter å opptre med noen utpreget raushet når det for eksempel gjelder kristne friskolers rett til å formidle teologisk funderte holdninger. Vel så krevende kan det bli når partier på høyresiden velger en lignende tilnærming. Veien dit trenger ikke være så lang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette blir særlig synlig i samlivsetikken, nærmere bestemt i synet på ekteskapet. Der har ikke toleransen spesielt gode kår om dagen. De som våger seg frempå og prøver å drøfte ulemper ved det rådende synet, møter fort på sterke karakteristikker. Og interessen for å drøfte de langsiktige konsekvensene av for eksempel den gjeldende ekteskapsloven, synes nokså liten.

For en kristen er det viktig å erkjenne at forholdet mellom religion og samfunn har vært i utvikling gjennom historien. Det er ikke gitt en gang for alle nøyaktig hvilke deler av Bibelens lære som hører hjemme i et statlig lovverk.

Men på den annen side må det være avgjørende viktig for kristne å kjempe for retten til å la sitt kristne ståsted påvirke også ens politiske holdninger. Ellers blir vi selv ofre for at sekularisering kan nærme seg institusjonalisert ateisme.