Mannen som ikke lot oss glemme

Med Elie Wiesels død har verden mistet en av etterkrigstidens viktigste stemmer mot hat, rasisme og antisemittisme. Først og fremst vil han bli husket for å framheve at motsatsen til kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet.

Wiesel ble 87 år gammel. Han ble født av jødiske foreldre i Romania i 1928. I 1944 ble familien Wiesel arrestert og sendt til nazistenes utryddelsesleirAuschwitz i Polen. Der ble moren og lillesøsteren hans gasset i hjel. I 1945 ble Elie og faren transportert videre til leiren Buchenwald.

Der døde faren av sult og dysenteri, men 17-åringen Elie var i live da amerikanerne befridde leiren våren 1945. De to overlevende storesøstrene sine ble han gjenforent med i Frankrike.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Elie Wiesel ble selv amerikansk statsborger og etter hvert professor ved Boston University. Han skrev flere romaner og akademiske arbeider, og han mottok en rekke prestisjetunge litterære priser og over hundre æresdoktorater.

Med god grunn er han blitt kalt verdens fremste formidler avHolocaust. Særlig var han opptatt av å få kunnskap om det industrialiserte utrydningsforsøket inn i skolen.

I 1986 mottok hanNobels fredspris. For Wiesel var det selvsagt viktig at verden skulle ta lærdom av grusomhetene som rammet hans eget folk. Men like opptatt var han av å bekjempe holdningen om at «det angår ikke meg».

Han mente kampen mot likegyldighet er en kamp for fred. Selv engasjerte han seg mot brutalitet og menneskrettighetsbrudd i mange konflikter.

I 2006 ble han forespurt om å være israelsk presidentkandidat, men takket nei. Wiesel mente han ikke var skapt for denne gjerningen. Israelsk statsborgerskap søkte han aldri. Han var grunnleggende pro-israelsk, men varsom med å markere seg med synspunkter på israelsk politikk.

«Jeg ser på Israels skjebne som også min skjebne, siden mine egne minner er knyttet til dets historie. Men Israels politikk angår meg bare indirekte», skrev Wiesel i Jerusalem Post i 2001.

Den gangen uttrykte han seg imidlertid kritisk til en forhandlingsløsning derIsrael oppga store deler av Jerusalem. Det mente han ville innebære kompromiss om historien, noe han anså som umulig, og ettergivenhet overfor ekstremister.

«Byens skjebne angår ikke bare israelere, men også jøder i diasporaen, som meg. At jeg ikke bor iJerusalem, er underordnet. Jerusalem bor i meg».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Egne erfaringer med hva hat kan føre til, gjorde at Wiesel var våken for farer i vår egen tid. I 2013 tok han til orde for at daværende president i Iran,Mahmoud Ahmadinejad, burde arresteres og stilles forDen internasjonale straffedomstolen, ICC. Bakgrunnen var Irans atomprogram og Ahmadinejads trusler om å slette Israel fra kartet.

LES MER:Krever at Irans president arresteres

- Faktum er at han virkelig mener det, sa Wiesel til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Nå er det 71 år siden andre verdenskrig var slutt. Tidsvitnene til Holocaust er snart borte. Ingen kan erstatte Elie Wiesel. Men arven etter ham må vi ta vare på med den dypeste respekt.

Da må vi søke fred og fremme menneskeverd, men også huske fortidens forbrytelser – og ikke være likegyldige overfor vår tids trusler.