Lengre enn fra vugge til grav
Lengselen etter en himmelsk tilværelse vil naturlig nok minke hvis det virker innen rekkevidde å oppleve himmel på jord.
Bare en av tre nordmenn tror på et liv etter døden, fortalte Dagen tirsdag. Tallene kommer fram i en undersøkelse InFact har gjort for oss.
For troende kristne generelt og kristne formidlere spesielt gir tallene grunn til en dobbel ettertanke. Lever vi et liv som preges av evighetsforventning? Og hvor tydelig deler vi denne forventningen med andre?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Undersøkelser av denne typen er ikke uten videre lette å fortolke. Rundt en tredel av de spurte svarte «vet ikke» på om de tror på et liv etter døden. Dermed kan man også snu på det og si at bare en tredel avviser dette som en mulighet.
Svaret på et slikt spørsmål kan også være situasjonsbestemt. Hendelser og prosesser i livet kan påvirke hva vi tenker og tror om det hinsidige. Et spontant svar på et enten-eller-spørsmål reflekterer ikke slike vesentlige forhold. Men uansett er det ikke til å komme fra at troen på at vi har noe mer i vente etter at hjertet har sluttet å slå, står relativt svakt i Norge.
Det er i utgangspunktet ikke spesielt overraskende. Vi lever i et av de mest sekulære landene i verden. Avkristningen har pågått lenge. Den tiltok etter andre verdenskrig og er blitt enda mer merkbar de siste tiårene. Fallet i oppslutning om gudstjenester og kirkelige handlinger er bare et av mange trekk i dette bildet.
Parallelt har vi opplevd en sterk velstandsvekst og omfattende utbygging av velferdsstaten. Økte muligheter til å nyte livet på jorden, og en dyp trygghetsfølelse gjennom en lang fredstid, solid personlig økonomi for de fleste og gode offentlige ordninger, gjør mye med mentaliteten vår.
Lengselen etter en himmelsk tilværelse vil naturlig nok minke hvis det virker innen rekkevidde å oppleve himmel på jord.
Kommersialiseringen av kulturen nører oppunder troen på at de dypeste behovene våre kan løses på kortsiktige måter. Reklamen forteller oss ustanselig at lykken bare er et varekjøp unna.
Gleden over ting og opplevelser er likevel ikke tilstrekkelig til å fylle menneskers dypeste dragning mot mening og trygghet, tror vi.
Mange vil kjenne seg igjen i den engelske forfatteren C. S. Lewis´ ord om at hvis vi har en lengsel som ikke noe i denne verden kan tilfredsstille, er den mest sannsynlige forklaringen at vi er skapt for en annen verden. Alt vi kan skaffe oss på jorden, er forgjengelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som Jesus selv minner oss om, er dette et sted der «møll og rust tærer». Også mellommenneskelige gleder vil, samme hvor fine og verdifulle de er, ta slutt. Og vi opplever nå at velstanden og velferden vi har vent oss til, ikke er urokkelig.
Den kristne tro retter seg mot en Gud som har lagt evigheten i menneskenes hjerter. Klassisk kristen tro lærer at et menneske ikke skal forgå som dyrene, men møte sin Skaper. Med dette utgangspunktet blir det desto viktigere å spørre oss selv i hvilken grad denne forventningen preger livet vårt.
Det er nå i tiden det blir avgjort om vi skal møte Gud til frelse og evig liv eller til dom og evig død. Det avgjørende er om vi har tatt imot Guds nåde. Livsholdningen vår bør preges av dette. Det bør også prege den kristne forkynnelsen. Den sikter ikke bare mot å gi trøst og mening her og nå, men mot «legetmets oppstandelse og det evige liv», som det heter i trosbekjennelsen.
Graven ville være et trist stoppested. Men slik er det ikke, ifølge Guds løfter. Det kan vi kalle et håp.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
