LEDEREN: «Sokneprest Gunnar Thelin (bildet) orker nesten ikke å tenke på hvor Den norske vil være om ti år.» Foto: Ingunn Rui  Foto: 

Ingen enhet uten sannhet

mandag 1. februar 2016

Lederartikkel

I vår tid er det en særlig påtrengende fare at spørsmålet om sannhet tones ned. Men kristen enhet kan ikke bevares på sannhetens bekostning.

Sokneprest Gunnar Thelin orker nesten ikke å tenke på hvor Den norske vil være om ti år. Det bekjente han i fredagsavisen.

Med den fortolkningsnøkkelelen til Bibelen som flertallet i lederskapet står for, mener han kirken ikke bare vil åpne opp for likekjønnede «ekteskap». Han antar at man også avlyse læren om to utganger på livet og budskapet om Jesus som eneste vei til Gud.

Den tidligere generalsekretæren i Presteforeningen, som nå er sokneprest i Skien, mener dette vil bety at vi ikke lenger har en kirke, men et religiøst trossamfunn.

Ordene er befriende klare og utfordrende i en tid da biskoper og rådsmedlemmer overgår hverandre i å forsikringer om at enheten i Den norske kirke ikke er truet. Men sann kristen enhet bygger på en felles overbevisning nettopp om hva som er sant. Når man skal avgjøre om enheten står på spill, må man derfor først og fremst vurdere om sannheten står på spill.

Thelin er republikaner, diakonalt engasjert sosialdemokrat og folkekirkeprest. Bekymringen for bibeltroskapens kår i Den norske kirke er med andre ord ikke er forbeholdt dem som oppfyller de karikerte kriteriene for en teologisk «mørkemann».

LES: – Vi har jo Espen Ottosen

Torsdag drev Kirkerådet tautrekking om en eller to ekteskapsliturgier. Etter en temperert debatt ble utfallet at 14 av 15 medlemmer for et vedtak som ligger tett opp til Bispemøtets forslag, altså at det skal innføres to liturgier. Spørsmålet er hvordan dette blir mottatt av det nyvalgte Kirkemøtet, der Åpen folkekirke har flertall. Avtroppende leder Sturla Stålsett har vært tydelig på at han ønsker én felles liturgi.

Mange av dem som er imot å omdefinere ekteskapet, velger underlig nok å sette denne overbevisningen til side for å sikre samholdet i kirken. Det er etter vårt skjønn en kortsiktig strategi. Kompromissmakeri av denne typen vil i lengden gjøre at man har stadig mindre overbevisningkraft. Man gir i praksis etter, litt etter litt.

I mange mellommenneskelige forhold er kompromisser helt nødvendige. Det blir umulig å leve sammen i familie og samfunn hvis vi ikke er villige til å tilpasse oss. Også i kristne fellesskap er det avgjørende at vi er overbærende med hverandre og gir rom for forskjellighet.

Men en kristen kirke er ikke å sammenlikne med en alminnelig forening. Det nye testamente omtaler den kristne kirke som «sannhetens støtte og grunnvoll». En kristen kirke kan ikke leve med uenighet om hva som helst.

De siste ukene har det igjen gått en debatt i Dagen om hvorvidt forskjellig syn på ekteskapet er kirkesplittende. Flere kirkeledere som ønsker å stå for et tradisjonelt syn, strekker seg langt for å tilfredsstille dem som vil innføre en ny og bibelstridig lære, som til alle tider har vært den kristne kirke fremmed.

Grunnproblemet er at man, som Gunnar Thelin er inne på, godtar en fortolkningsnøkkel til Bibelen som kan rokke ved mange sannheter i klassisk kristen lære.

Forfatteren C. S. Lewis reiser et sted utfordringen om å spørre hva som er sant, ikke hva som føles bra. I vår tid er det en særlig påtrengende fare at spørsmålet om sannhet tones ned. Men kristen enhet kan ikke bevares på sannhetens bekostning.