Foran ImFs generalforsamling

Likevel er det viktig at man våger å tenke langsiktig, slik at man kan ta kloke grep i forkant snarere enn å vente til forandringene tvinger seg frem.

På onsdag innleder Indremisjonsforbundet singeneralforsamling i Ålesund. Det skjer kort tid etter at organisasjonen kom med sin veileder om forholdet tilDen norske kirke.

Forbundsstyret kom som ventet ikke med noen entydig anbefaling om å melde seg ut eller å bryte forbindelsene med Den norske kirke, men tok samtidig til orde for å styrke vennesamfunnene som i sin tid var noe av opprinnelsen tilIndremisjonsforbundet.

Også under arbeidermøtet i januar ble det bekreftet at det blant ImF-ansatte finnes nokså sprikende holdninger til Den norske kirke.

LES:Den norske kirke og organisasjonene

Spørsmålet om tilknytning til folkekirken blir aktualisert når organisasjonen skal velge ny forbundsstyreleder etter Sverre Dag Ljønes. De to kandidatene, Gabriel Pollestad fra Nærbø på Jæren og Odd Asbjørn Nybø fra Ørskog på Sunnmøre har kommet til nokså ulike standpunkter når det gjelder ImFs fremtidige forhold til Den norske kirke.

EtterKirkemøtets vedtak om å utarbeide en liturgi for vigsel av likekjønnede par, har bedehusorganisasjonenes forhold til Den norske kirke blitt satt enda tydeligere på dagsordenen. ImF er tradisjonelt den av disse organisasjonene med det mest perifere forholdet til folkekirken, og de er nå den første organisasjonen som avholder generalforsamling etter at Kirkemøtets vedtak er fattet.

I dagens avis skriverHarald Hegstad om ulike scenarioer for forholdet mellom Den norske kirke og de lutherske organisasjonene. Hegstad er professor vedMenighetsfakultetet og nestleder iKirkerådet.

Han har markert seg som motstander av likekjønnet vigsel i kirkelig regi, men har også tatt til orde for kirkelig samling på tross av uenighet i dette spørsmålet. For blant andre ImFs del er spørsmålet om kirketilknytning både teologisk og strategisk viktig. Teologisk ved at man må vurdere hvilken tilknytning man ønsker å ha til en kirke som man mener har veket fra Guds ords veiledning.

Strategisk ved at mange i ImF fortsatt har et nært forhold til Den norske kirke, og at folkekirken fortsatt i overskuelig fremtid vil ha en kontaktflate som ingen andre aktører i Kristen-Norge kan måle seg med.

Under disse problemstillingene ligger også de store strukturelle omleggingene som Kristen-Norge i stort står overfor. Til dels skyldes det praktiske forhold, som at folk flytter på seg. Da er det ikke unaturlig at også det kristne arbeidet får nye arenaer. Men omleggingene skyldes også avskalling, og at mange kristne har en løsere organisatorisk tilknytning enn før.

For en organisasjon som ble etablert i 1898 er det ikke noe alternativ å overse historien. ImF må derfor forholde seg til de mange fasettene av kirkelig tilknytning og teologisk profil som finnes i organisasjonen. Likevel er det viktig at man våger å tenke langsiktig, slik at man kan ta kloke grep i forkant snarere enn å vente til forandringene tvinger seg frem.

I de kommende årene kommer vi sannsynligvis til å høre om flere bedehus som blir solgt. Men vi kommer sannsynligvis også til å høre om nye bedehus som blir etablert. For en bevegelse som ønsker å være både Ordet nær og mennesker nær, må det være vesentlig at man tar utgangspunkt i organisasjonens formål når man skal stake ut veien videre.

Sannsynligvis vil noen av valgene være smertefulle. Men det går an å ta vare på sine røtter og samtidig bygge visjonært med fremtiden for øye.