Fenomenet Hege Storhaug

Det eksisterer en høy mur av mistro mellom det mediale etablissementet og deler av det norske folkedypet.

Vi vet ikke om Hege Storhaug pleier å bake goro, fattigmann eller noen av de fem andre kakesortene som hører med i de klassiske syv norske slagene. Denne julen hadde hun neppe hatt tid uansett.

BOKANMELDELSE: Glad i muslimer, ikke islamister

For ingen annen nordmann har opplevd at det har blåst så mye rundt vedkommende i den søte førjulstiden 2015, som nettopp den omstridte informasjonslederen i Human Rights Service. Men i motsetning til tidligere stormkast er det denne gangen snakk om medvind. Kraftig medvind.

Hennes nye bok «Islam - den 11. landeplage» har nådd et opplag på hele 17.000 eksemplarer etter å ha vært i salg i kun en måned. Det er et sensasjonelt høyt salgstall for sakprosa i Norge. Og fordi boken er såkalt selvpublisert blir også økonomien i prosjektet svært hyggelig. Ifølge Trygve Hegnars Finansavisen, som vi jo må anse som en god kilde i slike saker, kan Storhaug ha tjent omkring 100.000 kroner per dag siden boken kom i salg.

Men det er ikke bare hele veien til banken hun har grunn til å smile. Hun kan også være godt fornøyd med resultatet i VGs avstemning om hvem som bør bli årets navn i Norge i 2015. Der fikk Hege Storhaug klart flest stemmer, hele 42.000. Men selv om det var nesten 25.000 mer enn andremann på listen, ishockeyspilleren Mats Zuccarello Aasen, er det ikke sikkert at hun faktisk blir Årets navn. For før dette skal endelig avgjøres, vil avisen la TNS Gallup gjennomføre en meningsmåling blant «et representativt utvalg av befolkningen», opplyses det fra avisens side.

Man aner et skikkelig dilemma i VGs redaksjon. Storhaug var ikke blant de kandidatene VG selv foreslo i avstemningen. Og selv om Storhaug altså står bak årets sakprosafenomen i Norge, har VG ikke funnet det bryet verdt å anmelde boken hennes i avisen.

«Islam - den 11. landeplage» er anmeldt i Dagen, Morgenbladet og noen andre aviser, men altså ikke i landets største medier. Det var i hvert fall situasjonen frem til fredag. Da måtte Dagbladet krype til korset (ja, de brukte faktisk selv det uttrykket) og anmelde boken. Der fikk den en 4-er på terningen. Ikke verst. Spesielt ikke når anmelder Aage Borchgrevink bruker store deler av artikkelen til å polemisere mot bokens innhold.

Fenomenet Hege Storhaug viser oss den høye muren av mistro som eksisterer mellom det mediale etablissementet og deler av det norske folkedypet. Vi lever i en tid der islam, terror og migrasjon dominerer dagsordenen. Dette er spørsmål Storhaug har vært opptatt av og skrevet om i årevis. «Islam - den 11. landeplage» er den syvende boken hennes om denne tematikken. Men hun har bare i begrenset grad sluppet til med sine analyser i de store norske mediene.

Helt til senhøsten 2015. Da begynte sprekkene i muren å bli virkelig tydelige. Det folkelige engasjementet i disse sakene er nå så stort at verken Dagbladet eller VG helt klarer å holde igjen lenger. I tillegg spiller de sosiale mediene - den femte statsmakt - nå en så stor rolle at de ordinære mediene ikke lenger kan ignorere de store debattene som foregår der.

Vi vil også bekjenne at vi har lest boken. Og at vi i likhet med vår anmelder Hallgrim Berg har hatt sans for det vi har lest. Tittelen er like stilig som den er småfrekk. Den peker på en ganske elegant måte tilbake mot Arnulf Øverlands beryktede og politianmeldte foredrag «Kristendommen - den 10. landeplage». Øverland vant som kjent blasfemi-rettssaken og siden den gang har alt ved kristendommen stått helt åpent for debatt og kritikk i det norske samfunn.

LES: Skarpe fronter på debatt om Storhaugs islam-bok

Like naturlig og like nødvendig er det at islam nå utsettes for det samme skarpe søkelyset. Den muslimske religion vokser sterkt i makt og innflytelse både i Europa og i vårt eget land. Selvfølgelig må islams skyggesider påpekes og debatteres. På en åpen, direkte og modig måte. Det bidrar Hege Storhaug til.

Hun fortjener medvinden. Og så kan hun heller bake etter jul. Eller eventuelt kjøpe kaker.