Et veiskille for Tyrkia

Tyrkia har tapt i rettssaker som handler om samvittighetsnekt, religion i ID-kortene og diskriminering av alevittenes gudshus, men likevel latt være å gjennomføre endringene som de er forpliktet til.

Utviklingen i Tyrkia er urovekkende. Samtidig som presidentErdogan trapper opp kampen mot terror, kommer stadige meldinger om regimets overtramp mot egen befolkning. Det handler både om krigføringen mot den kurdiske befolkningen, men også om uhørt knebling av opposisjonspolitikere, forskere og journalister.

DaThorbjørn Jagland denne uken la fremEuroparådets årsrapport, ble Tyrkia nevnt som et land der mediemangfoldet ikke er godt nok, og der journalister utsettes for vold uten at gjerningsmennene straffes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtidig aksjonererAmnesty International for å hindre at de anerkjente tyrkiske journalistene Can Dündar og Erdem Gül blir dømt til livsfarlig fengsel for påstått spionasje og avsløring av statshemmeligheter, etter å ha dokumentert at tyrkisk etterretningstjeneste har smuglet ammunisjon og våpen til væpnede grupper i Syria. Dette er en sak som ifølge Amnesty representerer brudd både på ytringsfriheten og retten til rettferdig rettergang.

Også på trosfrihetsområdet er utviklingen bekymringsfull. Under påskudd av å ville beskytte historiske bygninger, har tyrkiske myndigheter konfiskert en rekke kirker i det konfliktrammede området. Lokale kristne er redd for at de ikke skal få gudshusene sine tilbake.

I sin årsrapport skriver Den protestantiske alliansen i Tyrkia om kristne som flere steder kjemper en tilsynelatende håpløs kamp for å få tilbake gamle kirkebygg som nå blir brukt til andre ting. Lokalpolitikeres frykt for å miste velgere, gjør at de også vegrer seg for å gi ­tillatelse til at det blir åpnet nye kirker.

Det er viktig å påpeke at utviklingen også har vært positiv på mange områder. Tyrkia er for ­eksempel et land der muslimer har lov til å kon­vertere. Det er bare noen tiår siden protestantiske gudstjenester jevnlig ble raidet av politiet. I dag har protestantiske kristne bedre juridiske rettig­heter.

Men de og andre minoriteter møter fremdeles store utfordringer, blant annet i form av trusler og hatkriminalitet – og en opplevelse av at Tyrkia, som tidligere har holdt den sekulære fane høyt, under president Erdogan er blitt stadig mer islamisert.

Denne uken fikk de tyrkiske menneskerettighetsforkjemperneMine Yildirim ogAykan ErdemirStefanusprisen for sitt arbeid for trosfrihet. En av Yildirims bekymringer handler om at Tyrkia ikke tar domfellelser iDen europeiske menneskerettig­hetsdomstolen på alvor.

Tyrkia har blant annet tapt i saker som handler om samvittighetsnekt, religion i ID-kortene og diskriminering av alevitt­enes gudshus, men likevel latt være å gjennomføre ­endringene som de er forpliktet til.

Europa er avhengig av president Erdogans godvilje for at asylavtalen med Tyrkia skal fungere. Det må ikke hindre europeiske statsledere i å påpeke det økende omfanget av menneskerettighetsbrudd i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Under utdelingen av Stefanusprisen fortalte prisvinner Aykan Erdemir hvorfor han mener at kampen for menneskerettigheter er så viktig nettopp i Tyrkia. Hvis nødvendige endringer blir gjort er han overbevist om at landet kan være et viktig fyrtårn i den muslimske verden.

Tyrkia kan bli et eksempel på et muslimsk majoritetsland der både majoritet og minoriteter kan ha trosfrihet, ytringsfrihet og fulle demokratiske rettigheter. Dette er en visjon som fortjener all mulig støtte.