Illustrasjonsfoto: Abish Falcón/CC/Flickr

Derfor drikker jeg ikke alkohol

lørdag 6. august 2016

Lederartikkel

Blå Kors etterlyste i et innlegg i Dagen på torsdag kristne ledere som «våger å snakke åpent og ærlig om hvorfor de drikker eller ikke drikker». Jeg tar utfordringen.

PS: Vebjørn Selbekks lederartikkel er  delt svært mange ganger i sosiale medier. Hvis du ønsker at flere skal lese den, bruk den blå "Del"-knappen over du også .-)  (.... der "k" betyr 1000)

Les flere artikler og debattinnlegg med stikkord alkohol

Derfor drikker jeg ikke alkohol

På bygda gikk han bare under navnet Tater-Lars. Han var ganske ung, fortsatt i 20-årene, men hadde allerede rukket å leve et svært hardt liv.

Lars strevde med å avgjøre hva som skulle være viktigst i livet hans. Jesus eller Kong alkohol. Innerst inne ønsket han å følge Jesus. Han hadde vært med i kristent barnearbeid siden han var liten. Nå, på slutten av 80-tallet, var han en del - riktignok litt i utkanten - av det kristne ungdomsmiljøet som også jeg tilhørte.

DEBATT: Drikkepress i menigheten?

For flaska hadde en stor plass i tilværelsen til Lars. Svært stor. Lars hadde ruset seg helt fra barneårene. Først sniffing, senere alkohol og narkotika. Og gjerne den livsfarlige kombinasjonen av de to. Men i sine edru perioder dukket han rett som det var opp på ungdomsmøtene våre. Han søkte kontakt. Ønsket å tilhøre et menighetsmiljø.

I dag husker jeg ikke lenger hvem som kom på den halvsprøe ideen. Men jeg vet akkurat når det skjedde. Det var på 18-årsdagen min, den 14. april 1987. Jeg hadde gjennomført oppkjøringen noen dager før, men nå hadde jeg endelig fått utlevert førerkortet. Dette stolte beviset på at man har passert over i de voksnes rekker.

Plutselig kom kameratene mine og jeg på at dette dokumentet jo også kunne brukes til andre ting enn å kjøre bil. For eksempel til å komme seg inn på Vinmonopolet.

Det var nok først og fremst denne tilfredsstillelsen av å triumferende kunne dunke en gyldig legitimasjon - sågar et førerkort - i disken når personalet stilte sitt obligatoriske spørsmål om alder, som gjorde at vi tok turen. Mens jeg stod der ved kassen og skulle betale, dukket et kjent ansikt opp til høyre i synsfeltet mitt. Det var Tater-Lars.

Han stod der med en flaske blankt brennevin av merket Koskenkorva i neven. Og vi visste godt hva det betydde for hans del. En ny drikkekule var i anmarsj. Nye dager i rus og fornedrelse. Enda et steg lenger bort fra en rusfri tilværelse og et normalt liv.

LES OGSÅ: Unge ber om åpenhet rundt bruk av alkohol

Men det er blikket hans jeg husker best. Et blikk som så ut til å utstråle en rekke sinnsstemninger. Han virket både skamfull, skuffet og overrasket. Alt på en og samme gang. I tillegg følte jeg at det var et spørrende blikk. Selv om ordene aldri ble uttalt, kjente jeg at det hang et spørsmål i luften: «Drikker du alkohol?»

Dette var en av de siste gangene jeg så Lars. Få år etterpå døde han i en kombinert pille- og alkoholrus som gikk galt. Et ungt liv som fikk en så altfor rask slutt. Et av rusens mange årlige dødsoffer i Norge. Et offer for det som er vårt største sosiale problem. Misbruk av alkohol.

Blikket hans har fulgt meg siden. Når jeg i dag begrunner mitt totalavholdsstandpunkt er det gjerne bildet av Tater-Lars som dukker opp på netthinnen. Mitt standpunkt handler om solidaritet med Lars og de altfor mange andre som ikke klarer å forholde seg måteholdende til alkohol.

For livet som kristen handler ikke om egen nytelse. Vi lever ikke for oss selv og vi dør ikke for oss selv. Vi har et ansvar overfor våre medmennesker, våre medvandrere som Jesus Kristus har gitt sitt liv for.

I et samfunn og i en kristenhet der det blir stadig færre alkoholfri soner, ønsker i hvert fall jeg å ha et hjem som er alkoholfritt. I en tid der det meldes om økende drikkepress også i kirke- og menighetsliv, vil jeg gå mot strømmen. Når Evangeliesenteret og andre kristne rusorganisasjoner er bekymret for at eks-misbrukere skal falle utpå igjen på grunn av kristnes alkoholvaner, så vil ikke jeg være en del av dette.

LES MER: – Vanskelig å snakke om alkohol

Så er jeg fullt klar over at Bibelen ikke er en totalavholdsbok. Det er vanskelig å påstå det og samtidig ha sin teologiske og eksegetiske ærlighet i behold. Men for meg kaster likevel skriftstedet i Romerne 14:21 lys over den solidaritetstanken med våre medmennesker som tross alt er et bærende element i Det nye testamentet. Der står det at det er riktig å avstå fra å drikke vin eller gjøre andre ting som kan føre din bror til fall.

Det burde jeg ha gjort for Tater-Lars. Jeg får prøve å gjøre det for noen andre.

Les også: