Bytter markedsadgang mot utvikling

Det skulle ikke være noen grunn for å tåkelegge realitetene om at Norge må yte noe tilbake for for å få lukrativ markedsadgang i EU.

For mange vil begrepet «EØS-midlene» være uforståelig og ukjent. Men det er du og jeg som via skatten bidrar med 3,3 milliarder norske kroner hvert år til de mindre utviklede områdene i EU.

For perioden 2014-2021 skalNorge,Island ogLiechtenstein betale i alt 2,8 milliarder euro, eller omlag 27 milliarder kroner, iEØS-midler. For perioden 2009-2014 var bidraget på i alt 1,8 milliarder euro. Norge står for omlag 97 prosent av totalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mange ser på pengene som en EØS-kontingent, at Norge må betale milliarder av kroner hvert år for markedsadgang for våre eksportvarer. Det vil norske myndigheter ikke være med på, og tviholder på begrepet EØS-midlene.

LES:Hvorfor gi fra seg så mye makt til EU?

Da er det ganske interessant å legge merke til at nyheten om underskrivingen av avtalen for perioden fram til 2021, ble fulgt av følgende melding: «EU og Norge undertegnet også en tilleggsprotokoll til avtalen som vil sikre bedre markedstilgang for norsk sjømat i perioden 2014-2021».

Om ikke det norske bidraget til de mindre utviklede områdene i EU er betaling for markedsadgangen for norsk fisk og sjømat, så virker det underlig at forhandlingene er ført parallelt og at avtalene ble underskrevet samtidig.

Det er også en underlighet at det er så om å gjøre for våre myndigheter å tvilholde på et begrep som bare blir komisk når man ser litt nærmere på realitetene.

Det er derimot ikke noe komisk ved tiltakene som får norsk pengestøtte. Det er viktige prosjekter­ innenfor områder som utdanning, forskning, f­attigdomsbekjempelse, klima og miljø, sosial ­inkludering, sysselsetting av ungdom, kultur, sivilt samfunn, godt styresett, grunnleggende rettigheter og friheter.

Årsrapporten for 2015 viser at de norske bidrag­ene til EU også betalte for å styrke kapasiteten til å håndtere migrasjonsutfordringene iEuropa og til å sikre Europas yttergrenser.

IHellas er om lag 30 prosent av alle mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere og andre sårbare grupper finansiert gjennom pengene fra de treEFTA-landene. Og lederen for den greske asylforvaltningen sier de ikke kunne ha fortsatt sin virksomhet uten den norske støtten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det betyr at disse pengene kommer på toppen av det regjeringen har bevilget til håndtering av asylutfordringene både ute og hjemme. Og dette er penger som ikke belastes bistandsbudsjettet.

LES OGSÅ:Mener "Brexit" oppfyller bibelsk profeti

Det skulle ikke være noen grunn for å tåkelegge­ realitetene om at Norge må yte noe tilbake for å få lukrativ markedsadgang i EU. I 2015 utgjorde ­eksporten til EU 246,8 milliarder kroner.

Samme år eksporterte vi sjømat for 74,5 milliarder kroner, og omlag 70 prosent gikk til EU.

Det er bedre å kalle bidraget fraEFTA-landene­ kontingent eller medlemsavgift, og så heller i større­ grad formidle de gode og viktige resultatene ­milliardbidragene skaper i mottakerlandene.