Viktig forbehold fra statsministeren

Det viktig er at vi som kristne tenker over hvordan vi formidler standpunktene våre.

StatsministerErna Solberg er bekymret for konsekvensene av at mennesker nører opp under muslimfrykt fra et tilsynelatende kristent utgangspunkt.

– En utfordring i dag er de som i kristendommens navn uttrykker seg veldig rasistisk mot muslimer,sa Solberg til Dagen i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men statsministeren la til at hun «ikke vet hvor kristne eller religiøst aktive de som uttrykker seg er» om diverse ytringer i sosiale medier.

– Jeg tror ikke nødvendigvis dette er organiserte kristne, sa hun.

LES:Vil utruste kristne til å møte islam

Å lese nettavisenes kommentarfelter og debatter i sosiale medier kan være en blandet fornøyelse. Særlig tydelig blir dette i følsomme saker med sterke motsetninger. I vår tid er møtet med ulike former for islam utvilsomt et slikt tema. Noen nettbrukere uttrykker seg på måter som utvilsomt fremmer frykt og fordommer. Det er både nedslående og trist når selverklærte kristne omtaler annerledes tenkende og troende uten syn for at de er medmennesker. Jesus har jo lært oss at vi skal elske og velsigne alle - til og med dem som hater og forfølger oss. Slik levde han selv, og slik har han kalt etterfølgerne sine til å leve.

Det viktig at vi som kristne tenker over hvordan vi formidler standpunktene våre. Dypt engasjement er naturlig i store og viktige verdispørsmål. Når man opplever at det skjer alvorlige og skjebnesvangre endringer i samfunnet, er det så altfor menneskelig å miste besinnelsen. La oss minnes Jesu ord til disiplene en gang de var forarget. I en samaritansk landsby ble de nektet husly, ogJakob ogJohannes spurte: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?» Jesus talte strengt til disiplene: «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse».

Samtidig er det viktig å understreke at dette pålegget fra Guds sønn ikke innebærer at vi skal være passive eller unnvikende. Det er viktig å kjempe for det som er godt og sant. Denne kampen må føres også ved å ytre seg i den offentlige debatt. Målestokken for en kristen kan ikke være hva flertallet synes eller liker, men hva som er sunn og sann bibelsk lære.

LES:Spår islamske vekkelser blant etniske nordmenn

Som kristne er vi kalt til å elske muslimer, men ikke til å elske islam. Islam er ingen rase, men en religion. På helt grunnleggende vis bryter denne religionen med kristen lære om Gud, verden og mennesket. Koranen gir på avgjørende områder helt annen veiledning om hva som kjennetegner et godt samfunn enn retningslinjene vi finner i Bibelen. Etter vårt skjønn er det både naturlig og nødvendig å være kritisk til underminering av det kristne kulturgrunnlaget og økt islamsk innflytelse i vestlige land. Men det er fullt mulig å fremme slik kritikk uten at man nærer grumsete holdninger til muslimske medmennesker. De har akkurat samme menneskeverd som alle andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Islam som trussel, islam som trøst

Vi skal vokte oss vel for fremmedfrykt og hatefulle holdninger. Det strider med et kristent sinnelag. Men vi skal heller ikke gi etter for fristelsen til å være feige og relativistiske i møte med tro og ideologi som er utfordrer kristen tro og tenkning. For mange kristne i Norge i dag er nok det siste en vel så stor utfordring som det første.