SPENNING: Det er ingen hemmelighet at forholdet mellom Washington og Jerusalem ikke bare har vært preget av hjertelighet mens Obama og Netanyahu har regjert, skriver Dagen på lederplass.  Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB Scanpix

Siste klinsj mellom Obama og Netanyahu

onsdag 28. desember 2016

Lederartikkel

Obama-administrasjonen hadde behov for å sende et tydelig signal nå, like før den overlater roret til Donald Trump.

Det er lite som tyder på at vedtaket i FNs sikkerhetsråd får spesielt stor betydning for situasjonen på bakken. Og det er enda mindre som tyder på at det tjener ønsket om en varig tostatsløsning. Mer sannsynlig er det at vedtaket vil bidra til å øke tillitskrisen mellom Israel og FN.

Nærmere klokken 20.30 om kvelden på lille julaften norsk tid kom meldingen om at FNs sikkerhetsråd krever stans i all byggevirksomhet i bosetningene på Vestbredden. I forkant av avstemningen hadde det utspilt seg et betydelig politisk drama i kulissene i FN.

Etter påtrykk fra Israel grep påtroppende president Donald Trump inn overfor Egypt, for å få det opprinnelige forslaget utsatt. Trump har som kjent ikke tiltrådt ennå, men kan åpenbart likevel spille en betydelig politisk rolle. Egypt gikk inn for å utsette forslaget. Senere fremmet imidlertid New Zealand, Malaysia, Senegal og Venezuela det forslaget som 14 av 15 medlemmer i Sikkerhetsrådet stemte for.

USA kunne lagt ned veto, som de har gjort mange ganger før, men valgte i stedet å avstå fra å stemme. Dermed ble forslaget vedtatt. Den amerikanske stemmegivningen har vakt oppsikt, og den har vakt betydelig sinne og skuffelse i Israel.

LES: Israel skal ha kalt FN-resolusjonen en krigserklæring

Statsminister Benjamin Netanyahu mener Obama-administrasjonen ikke bare lot være å beskytte Israel, men at de også bidro aktivt i kulissene for å få resolusjonen vedtatt. Netanyahus sinne sier mye om hvor forskjellig han og president Obama har vurdert den israelsk-palestinske konflikten. Og USAs opptreden sier noe om at Obama-administrasjonen hadde behov for å sende et tydelig signal nå, like før den overlater roret til Donald Trump og hans administrasjon. Det er ingen hemmelighet at forholdet mellom Washington og Jerusalem ikke bare har vært preget av hjertelighet mens Obama og Netanyahu har regjert. Donald Trump påpeker på sin side at forholdene vil bli annerledes når han tiltrer 20. januar.

For palestinerne er Sikkerhetsrådets vedtak en viktig diplomatisk seier. I teksten heter det at Israel umiddelbart skal avslutte all «bosetningsaktivitet på okkupert palestinsk land, inkludert Øst-Jerusalem». Til sammen bor det nærmere 700.000 mennesker i disse områdene, hvis man regner Øst-Jerusalem med. Dermed er en betydelig andel av den israelske befolkningen berørt av vedtaket.

LES: Diplomat reagerer på Netanyahus ordbruk

Israel svarte med å innkalle ambassadørene i de landene som stemte for resolusjonen til møter allerede 1. juledag, og de har kalt tilbake sine ambassadører til New Zealand og Senegal. Donald Trump skrev på Twitter lørdag at FN-vedtaket ville gjøre det «mye vanskeligere å forhandle fred». Den påtroppende presidenten stoppet imidlertid ikke der, men fortsatte med å si «Synd, men vi vil få det gjort likevel». Dermed ser det ut for at USAs neste president har større forhåpninger om en fredelig løsning enn den avtroppende presidenten har. Trumps løsninger vil antakelig imidlertid kunne se ganske forskjellige ut fra dem Obama har arbeidet for.

Netanyahu ser nok med forventning frem til å få en ny amerikansk president på plass. Så gjenstår det å se hvor mye skiftet får å si for fredsprosessen.