Illustrasjonsfoto: Fotolia

#metoo er langt fra over

lørdag 5. mai 2018

Lederartikkel

Unge talenter ødelegges mens de ennå er i startgropa.

Meldingene om seksuell trakassering og overgrep fortsetter å prege nyhetsbildet. Senest for et par dager siden fortalte Aftenposten om en tidligere Sp-rådgiver som i 2013 sendte en upassende tekstmelding til en tidligere leder i Natur og Ungdom – og en statsråd som forsøkte å stoppe den unge kvinnen fra å varsle.

Den nevnte Sp-rådgiveren var for øvrig med på den famøse hytteturen, der det ble sendt en svært grov melding til Liv Signe Navarsete i 2016.

Det finnes dem som mener at det er nok nå. At nok grums har kommet til overflaten. Et enkelt søk i de største riksavisene viser at en del lesere er lei av #metoo og mener at det er på tide å gå videre. Til det er det å si at det neppe noen gang blir skrevet nok, så lenge det finnes menn som utnytter maktposisjoner.

Så lenge unge jenter, kvinner – og menn for den del, trakasseres, er det medienes rolle å få det frem. At det er på tide å gå videre, kan likevel være et poeng. Når #metoo-kampanjen har klart å løfte frem fenomenet seksuell trakassering på en slik måte at det ikke lenger kan feies under teppet og latterliggjøres, er spørsmålet hvordan vi går videre.

Det er nå et drøyt halvår siden den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano første gang oppfordret ofre for seksuell trakassering og overgrep om å bruke emneknaggen #metoo. Så massiv ble #metoo-kampanjen at Time Magazine i desember kåret alle som hadde brutt tausheten og fortalt om seksuell trakassering til «Årets person».

I Norge tok kampanjen for alvor av etter at radioprofilen Aleksander Schau twitret om uvesenet en kveld i november. I månedene som fulgte ble medias lyskastere rettet mot bransje etter bransje, mot politiet, juristene, teatrene, musikkbransjen, fagbevegelsen og helsevesenet. Slik ble det dokumentert at seksuell trakassering er et problem på alle områder i samfunnet.

Dessverre har mediene ikke vært like flinke til å skrive kritisk om #metoo-varsler i egen bransje, lød konklusjonen på konferansen Medieleder 2018, som Mediebedriftene (MBL) og Norsk redaktørforening (NR) arrangerte onsdag. Det var tid for refleksjon. Én av dem som bidro til dette, var en ung kvinne som var varsler i Giske-saken. Da hendelsen skjedde, var hun aktiv i AUF.

Jeg merket meg særlig ved to ting av det hun sa: Hvor alene hun hadde følt seg, i en situasjon der mange visste hva som hadde skjedd, men ingen sa fra. Og dessuten: Hvor mange talenter samfunnet går glipp av, fordi trakassering gjør at unge jenter gir opp og trekker seg unna, slik hun selv er et eksempel på. Hun har i dag sluttet i politikken.

Å bli utsatt for seksuell trakassering oppleves tungt for ofrene. I mange tilfeller er det ødeleggende. #metoo handler likevel om mye mer enn berørte enkeltpersoner. Det er et strukturproblem, og en av mange negative konsekvenser er altså en rystende sløsing med ressurser, fordi unge talenter ødelegges mens de ennå er i startgropa.

Hvor mye dette representerer i tapte inntekter og kompetanse for samfunnet, kunne det vært interessant å få forskning på.

Det positive er at #metoo nå får varige, politiske konsekvenser. Det ble omtalt som en milepæl og en historisk dag da Stortinget i april samlet seg om flere tiltak mot seksuell trakassering.

Heretter skal det blant annet fokuseres mer på grensesetting i seksualundervisning og opprettes et lavterskeltilbud for ofre. Samtidig jobber bransjer og organisasjoner med egne retningslinjer.

Norsk Redaktørforening er blant dem som har laget en veileder til redaksjonelle ledere om forebygging, varsling og håndtering av seksuell trakassering.

Flere kristne organisasjoner har allerede gjort et godt arbeid når det gjelder retningslinjer og varsling. Andre kan ha ugjort arbeid på dette feltet. I så fall er det svært viktig å få gode rutiner på plass, for å ivareta ansatte og frivillige. Ikke minst nå når vi står foran sommer der det vil yre av liv på stevner og leirer.

Gode rutiner er viktig for troverdigheten til aktørene i Kristen-Norge. Men viktigst er det som beskyttelse for ungdommene som har sin første sommerjobb i kiosken på bibelcampen, tenåringene som kommer som ledere på leir og barna som skal være deltakere.